Soloalbum nummer to


Robin McAuley «Standing On The Edge»
Frontiers

Robin McAuley stakk seg frem på åttitallet i Grand Prix, Far Corporation og MSG – da sto bokstavene for McAuley Schenker Group – men i lang tid gjorde han også lite ut av seg. I senere år har iren gjenopptatt samarbeidet med Michael Schenker, og i fjor dukka han opp i prosjektet Black Swan. Nå er så tiden inne for mannens andre soloalbum, «Standing On The Edge».

I stor grad snakker vi om nok et Alessandro Del Vecchio-prosjekt, og sånn sett nok et samlebåndsprodukt fra Frontiers, og da er spørsmålet hvordan dette slår ut for Robin McAuley.

Alessandros tangenter og Andrea Sevesos gitarer skaper et uttrykk som grenser opp mot AOR straks skiva innledes med «Thy Will Be Done», og uten å skille seg nevneverdig ut fra mange lignende prosjekter fungerer dette. Tittelsporet byr så på god riffing, og i det hele tatt fine gitarelementer, samtidig som McAuley selv kommer bra ut av det i ei fengende låt. «Late Desember» roer det så ned i powerballade-landskapet.

Disse prosjektene står og faller i all hovedsak på låtkvaliteten, for at de involverte musikerne leverer varene er bare å forvente, og produksjonsmessig sitter det alltid, selv om mangelen på særpreg selvfølgelig er tilstede. Når det gjelder materialet på «Standing On The Edge» holder det gjennomgående god standard der det spenner fra balladen «Run Away» til ei hardere låt som «Running Out Of Time», via den ultramelodiske «Wanna Take A Ride».

«Do You Remember» er midtempo og fengende, og både her og på den friske «Chosen Few» bidrar Tommy Denander. Bad Companys Howard Leese dukker så opp i «Supposed To Do Now», mens McAuleys gamle Grand Prix-kollega Phil Lanzon svinger innom for å legge tangenter på «Like A Ghost». Alt dette med brukbart hell, og sluttresultatet er et godt album.

Jan Dahle

Soloalbum nummer to