Alex «Alex»
Norske Albumklassikere

Alex – eller Alexandra Naumik – var den polske sangerinna som på syttitallet slo seg ned i Norge, og på mange måter skulle være blant de dominerende brikkene i den norske pop-verdenen fra 1977 og et stykke utover på åttitallet. Nå er damas debutalbum utgitt på CD av Norske Albumklassikere.

Vokalisten hadde sitt Alex Band på denne tiden, og da snakker vi om en solid gjeng bestående av gitarist Bjørn Christiansen (Aunt Mary, George Keller Band), bassist Svein Gundersen (Aunt Mary, George Keller Band), trommis Per Ivar Johansen (George Keller Band) og tangentist Brynjulf Blix (Moose Loose), og med Gundersen i produsentstolen kunne dette umulig låte dårlig.

Det er relativt funky når «Flying High (You & I)» innleder «Alex», der Christiansen legger relativt typiske funk-gitarer mens Gundersen og Johansen skaper det riktige groovet. Gutta legger også gode koringer, mens hovedpersonen selv synger ypperlig, der du tidvis nesten venter på at det skal tippe over i Donna Summer-stønning.

«Somebody’s Song» er mer uptempo, og litt mer i disco-gata, der det blant annet bys på noe av datidens disco-strykere, her med en herlig cello. Celloen er for øvrig udiskutabelt sjefen blant strykerinstrumentene, men det var en avsporing mens man lytter til dette toppsporet på debutplata til Alex.

Albumet er utvilsomt på sitt beste når det er litt uptempo, slik som i den rocka «Heartbreak Queen» og de to nevnte låtene først på plata. Når det legges mer ned, som i «Love Is For The Birds», slipper det inn et litt småjazza uttrykk, noe som nok blant annet skyldes Moose Loose-tangentist Blix og Knut Riisnæs’ saksofon. Dette er langt fra dårlig, for det er umulig å si noe på fremførelsen, men det blir likevel litt småtraurig sammenligna med platas beste kutt.

Det litt roligere fungerer bedre i «Baby I Need To Love You», der strykerne nok en gang får sette sitt preg på det hele, mellom de igjen småjazza elementene. Låtmaterialet er for øvrig i stor grad skrevet av Svein Gundersen, med enkelte medhjelpere, og resultatet er godt stoff som «Love Is The Victim», som vinner mye på et bra arrangement som kombinerer det funky med strykere og blåsere.

Groovet er godt i «Losing Hand», der Christiansen også byr på munnspill, og dette er et av skivas sterkere spor der det er godt og funky. «Give Love A Chance» blir derimot smått kjedelig, og understreker på sin måte at «Alex» er ei litt ujevn plate, selv om toppene er ypperlige. Skiva avslutter så med to coverlåter, Marlena Shaws «Street Walkin’ Woman» og Al Jarreaus «Lock All The Gates», der sistnevnte gjør seg klart best der den forflytter seg fra helt neddempa ballade til det nesten rocka.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle