Neon Night «Neon Night»
Norske Albumklassikere

På midten av åttitallet gjorde Neon Night seg bemerka med noen demoer, og med det var forventningene store da Elverum-bandet i 1987 slapp sitt selvtitulerte album. Der og da føltes plata som en stor skuffelse, og den ble fort glemt. Dermed har LP-en stått urørt i undertegnedes platehyller i godt over 30 år, og det er dermed med spenning man nå hører på skiva igjen.

Det er klassisk metal det handler om når «Night In The City» setter standarden innledningsvis, og det fungerer greit på riffsiden. Vokalen låter derimot ikke bra, og er på en måte typisk norsk metal-vokal fra denne tiden. Det var et problem da, og er et problem i dag. Som et sidespor kan det nevnes at det kanskje ikke er så underlig at noen av de beste tungrock-bandene i Norge dro til utlandet for å finne stemmene.

Uansett, det er altså relativt friskt gitarspill på plata, og det er der vi finner Neon Nights sterkeste kort. Låtene er uansett for svake, men med sterkere vokallinjer kunne de muligens ha løfta seg. Det er tross alt noen gode elementer på det instrumentale plan. Det går uansett skikkelig på trynet når «Into The Battle» kommer som andre låt, og det er klart at knottskruinga til J. E. Løvbak ikke er til hjelp for bandet.

Utover på plata blir det så bare klarere og klarere hvorfor «Neon Night» falt igjennom for 34 år siden, og samtidig er det opplagt at tidens tann ikke på noen måte har gnagd forsiktig på plata. Det sitter riktig nok bedre innledningsvis i «Hevvii Mettii», der gutta får det til å svinge noe, og den litt mer neddempa vokalen gjør seg bedre enn det meste av sangen ellers på skiva.

Som en helhet ligger uansett det amatørmessige som en eim over albumet, der låter som «Brainstorm», «Queen Of My Heart» og «Caught In A Dream» – der gutta prøver seg på det litt mer neoklassiske – ikke på noen måte overbeviser. Dermed er konklusjonen i 2021 at det var med god grunn «Neon Night» ikke overbeviste i 1987, og i dag står plata dermed kun igjen som et historisk dokument på ei norsk metal-scene som ikke hadde blitt helt moden.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle