Sterk soloutflukt


Bjørn Christiansen «B.C.»
Norske Albumklassikere

Aunt Mary-gitarist Bjørn «Krisa» Kristiansen (eller Christiansen, som han kaller seg her) slapp sitt første soloalbum, «B.C.», i 1979, og nå er plata for første gang ute på CD. Som lytter blir du her tatt med til et relativt typisk sound for sent syttitall, og samtidig byr mannen på mengder med fint gitarspill og sterke låter.

Albumet innledes med ultracatchy gitarlinjer når den behagelige «Champagne Lady» åpner plata, og dette ligger i softrock-gata. Sånn sett er vi et stykke unna det røffere Aunt Mary, og med det får Christiansen vist seg fra en helt annen side. Det er også tydelig at det satses på melodiene her, og det enten vi snakker om vokallåter eller instrumentaler. Plata er for øvrig delt omtrent likt mellom de to nevnte kategoriene.

Det betyr at det følges på med instrumentalen «No Chopsticks» som har et uttrykk som plasserer den trygt i sin tid med sine funk-inspirasjoner, og dette blir en flott anledning for fremvisning av strålende gitararbeid, inkludert flott harmonisering. Samtidig viser også bassist Matz Olsson seg godt frem, og han setter definitivt sitt preg på skiva med sin traktering av fire strenger. Også tangentist Brynjulf Blix er et fremtredende element på «B.C.». Dette handler dermed mye om fortreffelig instrumentering, men aldri på bekostning av de gode melodiene.

Uttrykket er hele veien av det moderate slaget, og med vokallåtene «No Place To Go» og balladen «Listen To The Radio» – med følsomme gitarer – viser Christiansen seg som en artist som på en måte har tatt steget fullt ut i voksenverdenen. Resultatet er altså riktig bra. Det litt røffere kommer likevel frem i en bluesa cover av Ray Charles’ «I’ve Got News For You», som igjen fremviser en annen side ved gitaristen.

Det er uansett i instrumentalene gitarist Christiansen for alvor får vist seg frem, men det er likevel ikke snakk om noen form for shredding, for dette dreier seg om melodiske gitarlinjer og følelse. Samtidig slipper Blix til med en orgelsolo i «Clip Joint», så det handler heller ikke om en gitarists egotripp. Alt den slags er lagt til side for å skape en musikalsk helhet som gir spillerom for alle involverte.

Det betyr at den tidvis småspretne og muntre «Deuces Wild» sitter godt i øregangene der melodisk sologitar strøs ut over et interessant og levende bakgrunnsarrangement. Til «To The Woman I Love» hentes så saksofonist Knut Riisnæs inn for å tilføre noe annet på solosiden, hvilket naturligvis er med på å skape en nødvendig variasjon når det gjelder instrumentalene.

«Back Street Corner» avslutter så det hele med moderat tempo og små hint av disco-inspirasjoner, og dette er en riktig så groovy finale på et veldig godt album.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle

Sterk soloutflukt