Langs den norske tungrock-veien


Road «This Is Just Rock’n Roll»
Norske Albumklassikere

Road var et band som kom sammen som Jannickes backingband, og besto da av Jon Berg (gitar), Jørun Bøgeberg (bass) og en av Norges største tungrock-legender, «Wild» Willy Bendiksen (trommer). Med seg på Road-laget fikk de så Eivind Aarset (gitar). Vi snakker altså om musikanter med fartstid fra blant annet Høst og Flax, og om et par karer som i ettertid har vært blant landets ledende studiomusikere.

I dag fremstår det kanskje noe underlig at dette nærmest superlaget av musikere skulle drive med hardrock, der både Bøgeberg og Aarset har lekt seg i jazzens verden, men gutta har altså en bakgrunn fra den tyngre rocken. Bendiksen har på sin side holdt seg trofast ved genren i alle år med band som Perfect Crime, Bad Habitz, Wild Willy’s Gang og Jorn, mens Berg etter hvert skulle forlate Road, og ikke gjøre mye ut av seg etter det.

Når vi befinner oss i 1983 er Road uansett et ferskt band, og albumet «This Is Just Rock’n Roll» slippes på Desperado Records. Nå har så Norske Albumklassikere tatt tak i plata, og den slippes på CD for første gang.

Det er Bøgeberg som er vokalisten her, og han er i stor grad også komponisten på platas låtmateriale, der språket veksler mellom norsk og engelsk. Det innledes med det norske og «Skarru Værra Best», der Aarsets sologitar er det første du legger merke til. Stilmessig er bandet relativt hardtslående, og heavy rock er en god beskrivelse av det du hører.

Låtmessig er ikke alt på plata like sterkt, men tittelsporet er en norsk tungrock-klassiker. Dette rytmebaserte sporet ble nyinnspilt til Roads andre LP, «Breaking Out», og låta skulle bli til «Road Of The Cross» på Jorns «Spirit Black» 26 år senere. Her, i sin opprinnelige form, er «This Is Just Rock’n Roll» et naturlig høydepunkt på plata, der Aarset og Berg med hell veksler på soloarbeidet.

«Rockefoten» er riffbasert, og Bøgebergs vokallinjer ligger godt forankra i norsk rocketradisjon fra tidlig åttitall. Dette er da også et spor som sitter bra, og melodiøse gitarer setter standarden i «Alternativ». Til tider ligger dette litt i et noe tyngre Marius Müller-landskapet, og nok en gang viser det seg at Road, og Bøgeberg, her kler det norske uttrykket.

«The Headliner» er derimot ikke like sterk, mens både «Trapped In A Cage» og «Dance Together» vinner mest på tempo og energi. Den seigere «Mistakes» er Bergs eneste komposisjon på skiva, og den gynger fint av gårde der den er platas eneste spor som befinner i en slags balladeverden.

Det svinger greit av rock’n rolleren «Keep Up And Hold», og gitarene tilfører bra med liv. Det er da heller ingen tvil om at det er mye god gitartraktering på plata, og den allerede godt innarbeida rytmeseksjonen – etter flere år i Flax, før Jannicke – skaper et solid fundament.

Det avslutter godkjent med «Hei Mister, Tida Går», og i det hele tatt er «This Is Just Rock’n Roll» et godt dokument på hvor norsk tungrock sto på første halvdel av åttitallet, der TNT befant seg i en egen liga, mens blant andre Road spilte i divisjonen under.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle

Langs den norske tungrock-veien