Kåre Virud «Vår Daglige Blues»
Norske Albumklassikere

Som tittelen på albumet indikerer befinner Kåre Virud seg et sted i bluesens verden, men samtidig byr mannen med sitt andre album på musikk som også ligger innenfor syttitallets visetradisjon. Sånn sett kan det kanskje diskuteres hvilken bås «Vår Daglige Blues» hører mest hjemme i, men når Virud – som også har vært en del av Norsk Utflukt – er på sitt beste er han uansett riktig god.

Virud er glad i Bob Dylan, noe dette albumet fra 1975 understreker, der det åpner med en god norsk tolking av «Times They Are A-Changing» i form av «Ei Ny Tid Er I Emning», og senere på albumet er det «Love Minus Zero/No Limit» som får sin Virud-behandling, og med det blir til «Kjærlighet Minus Null – Ingen Grenser», hvilket også fungerer bra.

Visa om «Bestefar» er også fin, der Viruds traktering av det han kaller skligitar – for et fantastisk norsk navn på instrumentet – tilfører blues-elementet. Uttrykket er uansett rimelig akustisk, og det er det i hovedsak utover på plata. Det blir likevel elektrisk når Chuck Berry covres i «Lille Søte Eva», og med det rockes det litt som et alternativt innslag halvveis inn på albumet.

Utover på plata er det uansett litt ujevnhet å spore, og «Norsk Kjærleik Song» blir en liten nedtur etter en sterk åpningstroika. Det løfter seg så igjen med den noe neddempa «Ser På Elva Som Strømmer Forbi», der lett perkusjon ligger bak den akustiske gitaren, og også «Nå Er Du Alene Igjen» viser at Virud behersker det litt stillferdige.

«Jenta Fra Nord» er også relativt naken, akustisk visesang, hvilket her gjøres med hell av Virud, der Pete Knutsens strykerarrangement tilfører litt ekstra stemning. Virud krydrer så med munnspill i den seige bluesen «Elvira Fernanda», og det flørtes med norsk folkemusikk i instrumentalen «Gangar Fra Fykerudsletta». Videre tonesettes Aasmund Olavsson Vinjes «Eit Syn» på en ganske god måte.

Den mer enn seks minutter lange «Ikke Nesten Bare Agnes» avslutter albumet, og blir i sin akustiske første halvdel platas høydepunkt, men dessverre forandrer låta karakter og faller med det litt sammen etter omkring tre minutter. Nettopp denne avslutninga understreker på sin måte det litt ujevne, men som en helhet er uansett «Vår Daglige Blues» ei trivelig skive.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle