Tramteatret «Deep Sea Thriller… Og Enda Mer…»
Norske Albumklassikere

Det finnes ingen nordmann i alderen rundt 50 som ikke har et forhold til Tramteatret, der gjengens alter ego, Pelle Parafins Bøljeband, med «Serum Serum» og karakterer som Frida Frosk, Billy Betong, Sandra Salamander, Leon Latex og de mislykka småkjeltringene Randi og Ronny, fikk oss alle til å sitte klistra til TV-skjermen hver lørdag. Før dette hadde den radikale teatergruppa blant annet sluppet debutalbumet «Deep Sea Thriller… Og Enda Mer…», som nå for første gang er tilgjengelig på CD.

Revyen «Deep Sea Thriller» – selvfølgelig inspirert av den havarerte boreplattformen Deep Sea Driller – var Tramteatrets første fulle forestilling, og det var et skråblikk på det norske oljeeventyret det handa om. Dette ble suksess i 1977, og det politiske plateselskapet MAI tok Tramteatret under sine vinger. «Deep Sea Thriller… Og Enda Mer…» ble så sluppet høsten samme år. «Enda Mer» henviser for øvrig til at noen av platas spor ikke stammer fra forestillingen.

Musikken bærer ofte et sterkt preg av å være henta fra en teaterforestilling, hvilket blir veldig åpenbart når den gode «Du Har Greie På Det» er åpningsnummeret, der hele teatergruppa synger. Tekstmessig skjønner man fort at dette handler om olje og kapitalisme, og som typisk er for aktuell satire blir resultatet utover på plata at deler av det tekstmessige i dag fremstår som utdatert, mens andre elementer fortsatt er like aktuelle.

Platehøydepunktet «Ingenting» trekker frem Bravo-utblåsninga, og er sånn sett godt forankra i 1977, men samtidig handler dette om politikeres konstante vås, hvilket er like aktuelt 44 år senere. «Forbundet» tar på sine side for seg kvinnekampen, som på denne tiden var inne i en av sine mest aktive perioder. Sånn sett er Tramteatret opptatt av aktualiteter fra sin egen tid.

Musikalsk handler ikke dette om de mer typiske pop- og rockelåtene bandet ble kjent for noen år senere. Det hele er derimot sprikende, og bærer altså preg av å være skrevet for teater der det varierer fra det litt smårocka her og der til tilnærma visesang i «Mongstadballaden», som handler om Mongstad-utbygginga et tiår før «en mong» ble et økonomisk begrep.

«Norsk Borgeropera» – med sitt allsidige musikalske uttrykk – tar for seg skillet mellom fattig og rik via de politiske sidene i samfunnet, mens det myses over jernteppet i «Slapp A Litt Ivanovitsj» og i trekkspillåta «Der Trør Sovjet Til». I «Bella Ciao» gjør Tramteatret denne italienske kampsangen til en norskspråklig arbeidersang, mens turen går til Vietnam og situasjonen der i «Da Nang».

Musikalsk er «Lokes Sang» blant det mest interessante materialet her, der denne rytmebaserte låta også byr på småprogressive elementer. «Huskatteblues» er så en ballade som tar for seg bygården som rives for å gi plass til et bankbygg, og det hele avsluttes med «Frostmorgen», der det poengteres at stadig flere kjemper for sin frihet.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle