Jannicke «Min Stil»
Norske Albumklassikere

Da Jannicke og «Svake Mennesker» slo ned som en orkan over landet i 1981 satte den unge dama et uutslettelig spor hos en del av den oppvoksende generasjonen, og undertegnede var midt i målgruppa. Dermed snakker vi om nok en utgivelse fra Norske Albumklassikere som treffer denne skribenten rett i ungdomshjertet.

Gjennom ti låter byr Jannicke på et språklig sammensurium der en blanding av norsk, svensk og engelsk egentlig gir «Min Stil» fullstendig mangel på helhet. Også det musikalske uttrykket spriker noe, men dama er likevel forankra i sine rockerøtter. Når hun i studioet har backing fra Per Hillestad, Rolf Graf og Marius Müller er også det håndverksmessige på plass.

Alt låtmaterialet er skrevet av den da 18 år gamle Jannicke på egenhånd, hvilket understreker hvilket talent som lå i henne der hun ønsker velkommen med rock’n roll i form av «Tjena». Damas særegne vokalstil åpenbarer seg umiddelbart når hun presenterer seg for lytteren, før Jannicke i «Aksepterad» forteller hvor vanskelig det kan være å befinne seg mellom ungdoms- og voksenlivet. Her kombineres et tøft gitarriff med reggae-elementer på vellykka vis.

Det blir mer popa i melodiperla «Mannen I Mitt Liv», samtidig som enkelte gitarelementer drar tankene mot Dire Straits. Jannicke kombinerer her god melodibruk med en trist historie, og «Min Stil» er i det hele tatt langt fra tragediefri. I balladen «Kawasaki 500» høres historien om hun som våkner opp lam etter ei motorsykkelulykke, mens rockeren «Sin Egen Stil» stadig er like dagsaktuell der den forteller hvor ødeleggende mobbing er.

«Jon Anton Risan» er et musikalsk utskudd der både piano, trekkspill og perkusjon er elementer i ei rytmisk snodig låt, som også er skivas svakeste spor. Da er den reggae-inspirerte «Svake Mennesker» betydelig streitere, og selvfølgelig snakker vi da også om platas selve udødelighet, der dama traff innertieren på det melodiske plan. Samtidig hadde hun selvfølgelig et budskap som ble lagt merke til. Du kan vel knapt finne en nordmann som ikke har et forhold til låta, og nettopp det har gitt Jannicke hennes plass i norsk musikkhistorie.

Med «Maoni» byr Jannicke på en form for hardrock hun skulle satse mer på med «Change» i 1985, og her er språket engelsk. Det handler om gitarer, både på riff- og solosiden, og dette er «Min Stil» på sitt hardeste. Også «Real Man» er Jannicke på sitt musikalsk tøffeste, mens den avsluttende «Grymma Världen» igjen byr på en Jannicke som nærmest har gitt opp verdenen hun lever i. Tekstmessig er det altså ofte ei lite oppløftende plate vi snakker om, men musikalsk er «Min Stil» derimot særdeles fornøyelig.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle