Blaupunkt «Blaupunkt»
Norske Albumklassikere

Blaupunkt var ett av mange kortlivete band innenfor punk og nyveiv som stakk seg frem tidlig på åttitallet. Som for flere av deres samtidige band ble det med ett album, og med Tone Rønning i front skilte Blaupunkt seg fra de fleste andre i et mannsdominert musikkmiljø. Nå er kvintettens selvtitulerte plate for første gang tilgjengelig på CD.

Punkelementet er tilstede når Blaupunkt innleder albumet med singelen «Maskin Maskin», men uten at vi snakker om punk av det hissige slaget. Dette er forholdsvis moderat, og i dag er det nok fristende å rett og slett kalle det rock.

Vokalmessig setter Rønning sitt tydelige preg på bandet med en litt ubestemmelig dialekt – selv om hun ligger litt lavt i miksen – og når vi er fremme ved «Dama I Skapet» opplever vi at Blaupunkt til tider beveger seg i noe av det i samme landskapet som Toyah gjorde på sine to første album. Samtidig er det en viss primitivitet over det hele, noe blant annet gitarsoloene bærer preg av.

Melodimessig kommer ikke bandet opp med de virkelig store låtene, men «Blaupunkt» er likevel et relativt godt og veldig jevnt album. Med låter som «Linedanser», den eneste engelskspråklige låta «Singin’ In My Funeral» og høydepunktet «Vi Må – Må Ha» holder bandet seg godt innenfor sitt uttrykk, som ofte byr på et middels tempo, men «Space Twist» er mer energisk.

Det er nok mulig plata hadde tjent på litt mer variasjon, men gitarplukket i «Etter Oss» og den litt mer uptempo «I Ekkodalen» skiller seg ut, mens Knut Riisnæs – som tilsynelatende var over alt på sytti- og åttitallet – tilfører saksofon til den gode «Luksusdyr». Det å legge inn litt «Så Går Vi Rundt Om En Enebærbusk» i «Gal Kvinne» er også et overraskende element, før «In The Metro» avslutter skiva på bra vis.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle