Lars Mjøen «Singin In The Brain»
Norske Albumklassikere
I 1974 slapp humorist Lars Mjøen albumet «Singin’ In The Brain» – senere reutgitt som «Nest Siste Nytt» – og takket være serien Norske Albumklassikere er plata nå endelig tilgjengelig på CD.
Da Mjøen gikk i studioet for å spille inn «Singin’ In The Brain» fikk han med seg Popol Vuh som instrumentalister, mens tidligere The Vanguards-bassist Johnny Sareussen sto for produksjonen. Resultatet ble et album som låter bra, der hovedpersonen har skrevet det aller meste selv.
Det er platas rockelåt, «Spretne Ludmilla», som åpner «Singin’ In The Brain», der Lars forteller historien om dama som tar betalt for sine tjenester. Det låter friskt takket være backingbandet, men stilmessig spriker det mye utover på albumet.
Humoren ligger over plata, og den åpenbarer seg for fullt i «Schläger». Man får en skillingsvisefølelse av dette, og koringene til Ellen Nikolaysen og Anne-Karine Strøm tilfører så visst humor. Videre forteller Mjøen i disco-flørten «Ilddåpen» om hvordan det kan føles første gang en mann skal til sengs med ei kvinne.
Absurditetene tar på sin side overhånd – både tekstmessig og musikalsk – i «En Aldeles Forferdelig Natt», mens The Beatles «I Will» har blitt til «Min Flamme», som ikke omhandler det man først tror. Det er da også nettopp denne uventa vrien i avsluttende tekstlinjer som er det virkelige humorelementet i enkelte av platas låter.
Fire av skivas låter er Mjøens tonesetting av André Bjerke-tekster, der vi får det smådystre i «Død Mann Rider». Videre dukker den klassiske teksten «Farao På Ferie» opp, og det renner over av selvmotsigelser i «Ren Distraksjon».
Festlig er det videre med historien om en aldrende og blodfattig «Dracula», med musikalske bossanovaelementer, bingovisa «Ny Stimulans», og hjemmebrentrockeren «Den Hemmelige Liga». Historien om aksjespekulanten «Olje-Ola» er så et trivelig avslutningsspor, og nettopp trivelig er en beskrivelse som er dekkende for «Singin’ In The Brain» som en helhet.
CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.
Jan Dahle