Montasje «Presence!»
Norske Albumklassikere

Utgivelsene fra Norske Albumklassikere handler mye om nostalgi, men dette er også en god anledning til å sjekke ut artister og band man i sin tid ikke fikk det helt store forholdet til. Montasje er et slikt band, eller skal vi si prosjekt, der undertegnede husker navnet godt, men det stopper også der. Hovedrolleinnehaver Helge Gaarder sitter derimot betydelig bedre i minnet, der mannen utvilsomt var en svært viktig brikke i norsk musikkmiljø på tidlig åttitall.

Montasje oppsto da trommis Michael Krohn forlot Kjøtt for å starte opp sitt Raga Rockers. Kjøtts resterende medlemmer dro da i gang musikerkollektivet Montasje, som var ment å kunne bestå av de musikerne som til enhver tid måtte være tilgjengelig. Dermed kunne Montasje i teorien blitt evigvarende, men det endte opp med kun ett album, «Presence!» fra 1982.

Musikalsk kommer gutta ut av punken, men med Montasje drar de seg inn på eksperimentell new wave – eller nyveiv som det ble her hjemme, og Norske Albumklassikere holder på dette historisk korrekte norske genrenavnet – og grenser samtidig mot kunstrock. Dette ble nok i overkant mye for en ung utgave av denne skribenten, men å sette på «Presence!» i dag gir derimot mye mer.

Det smått eksperimentelle åpenbare seg straks «Nykter» innleder plata, og trommer, fremtredende bass, keyboards og gitarer skaper et interessant lydbilde. Samtidig ligger Gaarders stemme over det hele, uten å by på direkte nynnbare melodilinjer. Det rytmiske er på sin side fremtredende utover på albumet, der et spor som «Europa» og den riktig gode «Presence!» er veldig basert rundt trommene. Samtidig fremstår sistnevnte nærmest som kontrollert kaos.

«Glass» bygges rundt et trommeriff, og er samtidig mer moderat i uttrykket enn mye av plata ellers. Dermed blir denne mer lettfordøyelig blant materialet som gjerne krever det lille ekstra av lytteren. Også «Tundra» har dette litt mer moderate over seg, der vi snakker om platas mest groovy spor, men samtidig dukker det opp en «småsyk» trompet.

Tidligere nevnte Krohn slenger for øvrig innom for å spille trommer på «Pest», ei låt som veksler mellom det litt svevende og småtung gitarrock. Tidvis kan nok Montasje uansett fremstå som litt pretensiøst, og ikke alt materialet sitter like godt, men som et helhetlig album er dette like fullt riktig interessant lytting.

CD-en kan bestilles direkte fra Norske Albumklassikere.

Jan Dahle