Truls Haugen «The Haugen Archives EP»
Soundrop

Circus Maximus-trommis Truls Haugen har valgt å utfolde seg i en ny manesje – uten at det i seg selv egentlig er noe nytt – når han solodebuterer med «The Haugen Archives EP», der multitalentet gjør alt selv. Det betyr at mannen trakterer alle instrumenter, i tillegg til å synge på fem låter han selv har produsert.

Skivas tre første spor er også skrevet av Haugen, der den melodiske «Trust» innleder ballet. Lydbildet er gitarbasert og relativt massivt, samtidig som dette er den låta på EP-en som ligger nærmest Circus Maximus. Det blant annet grunnet det catchy preget, samtidig som det er både tunge og luftige partier.

Truls synger også godt, men det vet vi jo fra koringene i mannens hovedband. Underveis på plata byr han blant annet på en litt mer aggressiv stemmebruk, som for øvrig også er et tidvis element i sirkuset.

«Meant For You» kombinerer relativt lette vers med det mer rett i trynet, mens det underveis dukker opp både tangentsolo og litt Dream Theater-aktig riffing. Alt dette understreker at Haugen behersker det meste når det kommer til instrumenttraktering, samtidig som han makter å gjøre disse fem låtene til ei allsidig reise.

Det er tungt, riffbasert og tøft når «Delusion Of Grandeur» slår mot deg med noen små elementer som drar tankene i retning av black metal, før det slår over i det mer melodiske. Vokalen veksler mellom Truls på sitt røffeste til det rene og melodiske, og musikken har gode progressive elementer.

Over i coveravdelingen får vi først Armin Van Buurens «Wild Wild Son», der det er lagt litt irriterende effekter på vokalen, og dette blir i det hele tatt skivas svakeste spor, selv om det fungerer greit på de gitartunge partiene. Da gjør det seg bedre med Sugababes’ «Overload», der lettbeint pop har blitt til tung og tøff metal. Konklusjonen er at Truls Haugen har levert godt på «The Haugen Archives EP», som for øvrig kun er tilgjengelig på digitale plattformer.

Jan Dahle