50 år med gitarsprell


MSG «Immortal»
Nuclear Blast

MSG – som oftest en forkortelse for Michael Schenker Group – er ute med «Immortal», der gitarist Michael Schenker har fått med seg en skikkelig håndfull med vokalister for å feire sitt eget femtiårsjubileum. Resultatet er et godt album, innenfor det forventa MSG-uttrykket.

Det er Primal Fear-vokalist Ralph Scheepers som er første stemme ut når «Drilled To Kill» åpner albumet – og senere på «Devil’s Daughter» – og her er det et sterkt nok metal-preg til at mannen passer godt inn. Samtidig byr selvfølgelig Schenker selv på sine første av mange gode solopartier på plata, til glede for gitarfansen der ute. Derek Sherinian får også en solosekvens, og ellers fyller tangentisten ut lydbildet på godt vis.

Låtmessig løfter det seg med «Don’t Die On Me», der uttrykket er litt mer moderat, og Joe Lynn Turner gjør sin første av to gjesteopptredener på «Immortal». På trommer finner vi for øvrig MSGs første skinnpisker, Simon Phillips. Den gamle Rainbow-vokalisten dukker så opp igjen i «Sangria Morte», som er rett frem og fengende klassisk rock, med et muntert melodipreg.

Flest låter synges av nå allestedsnærværende Ronnie Romero, og han inntar albumet når vi er fremme ved den uptempo «Knight Of The Dead». Etter hvert tilfører Schenker selv melodisk solospill, og det melodiske elementet er fremtredende i platehøydepunktet «Sail The Darkness». Dette er riktig godt.

Når det er balladetid med «After The Rain» er det Michael Voss som befinner seg bak mikrofonen, og låta er relativt god. Samme mann synger også den mer rocka og fengende «The Queen Of Thorns And Roses». Det skal uansett påpekes at de virkelige sjefslåtene i hovedsak uteblir på «Immortal», og antall vokalister gjør at plata mangler litt helhet, men vi snakker likevel om et jevnt godt album.

«Immortal» avsluttes for øvrig med et tilbakeblikk til begynnelsen i form av Michael Schenkers nye tolkning av «In Search Of The Peace Of Mind», som opprinnelig var å finne på Scorpions’ debutalbum, «Lonesome Crow». Dette fungerer greit, der Doogie White, Ronnie Romero, Robin McAuley og Gary Barden deler på vokalarbeidet, samtidig som hovedpersonen slår seg løs på soloinstrumentet.

Om du velger å gå for Earbook-versjonen av «Immortal» får du med Michael Schenker Fest-konserten fra Bang Your Head i 2019 både på CD og Blu-ray – eventuelt kan man kjøpe den billigere versjonen uten live-CD-ene – og her får du oppleve denne allsidige konstellasjonen i to timer og 20 minutter. Det hele innledes med en liten tale fra Schenker selv, før han trår til med en snutt av «Holiday». Deretter følger ei solid rekke klassikere fra ei nesten 50 år lang karriere.

«Doctor Doctor» byr på sang fra Graham Bonnet, Gary Barden og Robin McAuley, og med det er mye av standarden satt, selv om man må konstatere at ikke all vokalen sitter like godt. Spesielt Bonnet har nok hatt bedre dager. Sitter gjør derimot gitarmelodiene i «Into The Arena», og det følges på med MSG-klassikerne «Ready To Rock» og «Attack Of The Mad Axeman». Verdt å merke seg er det at den originale MSG-bassisten, Chris Glen, også er på plass, mens Steve Mann byr på tangenter og ekstra gitar, og Bodo Schopf banker skinn.

Dessverre er ikke lyden optimal, men takket være Schenkers gitar er det like fullt trivelig med «Armed And Ready», «Assault Attack», «Captain Nemo», «Save Yourself» og andre MSG-låter. Videre sitter Scorpions’ «Coast To Coast» bra, men Michaels verbale utfall mot bror Rudolf gjør seg særdeles dårlig fra ei scene.

De originale Michael Schenker Fest-låtene og materialet fra Michael Schenker’s Temple Of Rock drukner på sin side i hovedsak mellom ultraklassikerne, men vokalmessig tar det seg opp når Doogie White kommer inn til sistnevntes «Vigilante Man», og «The Girl With The Stars In Her Eyes» fungerer bra.

Konserten avslutter med fire UFO-låter, og med det er det ingenting å utsette på opptredenens siste del når det gjelder repertoaret. «Rock Bottom» utvides med en lang solosekvens fra Schenker som er riktig fornøyelig, mens «Lights Out» er den naturlige avslutninga.

Jan Dahle

50 år med gitarsprell