I dag kom beskjeden om at Karpe har utsatt sensommerens ti konserter i Oslo Spektrum til neste år. Duoen, og deres management, har med det tatt ansvar både for seg selv og fansen. Samtidig sitter vi her med billetter til blant andre a-ha og Bryan Adams, som fortsatt liksom skal holde konserter på samme sted i april, uten at vi tror noe som helst på det.
Relativt tidlig i pandemien så vi blant andre Bon Jovi og Jeff Lynne’s ELO ta ansvar ved å avlyse sine turneer, mens metal-gutta i Machine Head først utsatte turneen, før også de avlyste. Begrunnelsene for disse bandene var blant annet at de ikke ville «holde fansen som gisler», og at det var poengløst å legge turneplaner med den store usikkerheten som råder.
Videre har mange utsatt, og da gjerne flere ganger. Blant andre Kim Wilde og Conception utsatte turneene våren 2021, og med det Rockefeller-konsertene – som allerede hadde blitt utsatt fra våren 2020 – i henholdsvis et halvt og ett år. Disse to gjorde dette mange måneder før de aktuelle spilledatoene. Ved å være så tidlig ute forholder de seg til en viss realitet, og skaper mindre usikkerhet både for seg selv og fansen.
Det eneste musikkfansen i dag har å forholde seg til er nemlig usikkerheten, og alt det medfører av billettbooking til tog eller fly, og hotellbookinger til noe det høyst sannsynlig ikke blir noe av. Karpe har altså tatt ansvar for denne usikkerheten, og det skal gutta ha all ære for. Karpe har tatt hensyn både til seg selv og fansen, og satsa på noe litt sikrere (selv om ingenting er sikkert for 2022 heller), i stedet for å tviholde på usikkerheten de kommende månedene.
Hvor mange tror egentlig at det blir noe av Tons Of Rock eller Øya til sommeren? Tror vi virkelig at det blir tatt en avgjørelse om å slippe smitta løs straks risikogruppene i befolkninga er vaksinert? Undertegnede tror ikke det vil skje, og dermed tror jeg heller ikke på konserter i Spektrum i april eller 20.000 mennesker tettpakka med svingende ølbegre på Ekebergsletta i juni.
Mens Machine Head ser meningsløsheten i å annonsere nye konserter under de rådende forholdene var det med stor overraskelse – nærmest sjokk – man for litt siden så Post Malone bli annonsert til Koengen i slutten av juni 2021. Her snakker vi altså ikke om norske artister som kan spille for 50 til 200 publikummere, men om store internasjonale artister foran tusenvis av fans. Det er to vidt forskjellige ting. Tror virkelig arrangørene at det skal være mulig med en tettpakka festning med 22.000 publikummere i juni?
Det har vært fantasert om at alle publikummere der skal måtte vise til negativ koronatest, men dette er vel knapt mulig. For noen dager siden kunne Bergen melde om rekord i antall tester på én dag, og tallet var 2.300. For å teste publikum før Post Malone må altså testkapasiteten mangedobles. Tror noen virkelig at det lar seg gjøre å teste 22.000 i løpet av de siste par dagene før konserten? Usikkerheten rundt om denne nylig annonserte konserten i det hele tatt kan gjennomføres er altså svært stor.
Når det gjelder internasjonale artister er situasjonen også den at for at turneer skal kunne gjennomføres – Faith No More kommer tross alt ikke til Europa kun for å spille på Tons Of Rock – kreves det også at «alle land» åpner opp for slike store arrangementer. Dermed handler dette nok en gang ikke kun om Norge. Internasjonale band og artister, slik som Bryan Adams, må jo også innse at dette handler om at «verden» må åpnes opp før de kan legge ut på turne, og det er vel ikke mange av oss som tror det vil skje innen april.
Flere arrangører og artister burde uansett gjøre som Karpe, og tenke både på seg selv og publikums usikkerhet, og avlyse eller utsette arrangementene til det kommer en tid der vi kan planlegge. Dette bør de da også gjøre så fort som mulig. Slik det er nå kan vi musikkinteresserte ikke planlegge for annet enn usikkerhet, og det er ingen, verken arrangører, artister eller publikum tjent med.
Jan Dahle