Pink Floyd «Delicate Sound Of Thunder»
Pink Floyd Records

Etter fjorårets påmeldingsboks til «Luksusfellen» er det godt å se at de ansvarlige har begynt å innse at innholdet i «The Later Years 1987-2019» også bør slippes oppstykka, og til en mer fornuftig pris. Dette betyr at vi nå kan glede oss over en boks inneholdende «Delicate Sound Of Thunder» på BD, DVD og CD – du kan også kjøpe alle formatene, inkludert LP, separat – og alt materialet er nyoppussa og utvida siden de originale utgivelsene.

Det første man merker seg når Blu-ray-en settes i gang er at bildeformatet nå er 16:9, hvilket gjør dette til en klart bedre visuell opplevelse enn den opprinnelige videoen. Når bandet så setter i gang med den suverene åpningskomposisjonen «Shine On You Crazy Diamond» får vi den i sin helhet – inkludert Scott Pages første av mange innhopp på saksofonen – i motsetning til den nedklipte versjonen vi har levd med i 30 år. Dette er altså nyredigert, hvilket også blir tydelig når Versailles-bildene nå er fraværende under «The Great Gig In The Sky».

Det hele låter fantastisk, og det ser bra ut der scenesekvensene til tider krydres med sirkelskjermfilmene. Det sistnevnte skjer blant annet når «Signs Of Life» innleder «A Momentary Lapse Of Reason»-sekvensen i konsertens første del. Deretter følger fenomenale «Learning To Fly», med god perkusjonsbruk av Gary Wallis, før David Gilmour for alvor skal regjere på gitaren i herlige «Sorrow». Dette er hinsides bra, og man sitter i sofaen med fryd og et stort glis om munnen.

Man var i sin tid skeptisk til om Pink Floyd skulle leve opp til navnet uten Roger Waters på laget, men «A Momentary Lapse Of Reason» tok oss skeptikere hardt og brutalt på senga. Når man så får «On The Turning Away» i en livesetting som her, da må man bare atter en gang konstatere at dette er Pink Floyd på sitt absolutt ypperste.

Uttrykket er tøffere når konsertens andre del innledes med «One Of These Days», samtidig som Gilmour spiller flott slide. Underveis tar selvfølgelig også Nasse seg en tur rundt i salen, så dette er på alle måter visuelt. Det er uansett på det musikalske plan Pink Floyd virkelig vinner, og når Nick Mason innleder den ufeilbarlige «Time» når bandet nok en nytelsestopp.

«Wish You Were Here» plukkes flott av Tim Renwick og Gilmour på kassegitarene, mens «Money» gir bandet en anledning til å legge inn et jamaktig parti. Når det følges på med «Comfortably Numb» synger Richard Wright, tangentist Jon Carin og bassist Guy Pratt harmonisk og flott. Gilmour trår så nok en gang til med solopartiet som er et av rockehistoriens beste.

Det er et eller annet med lange soloer der gitaristene virkelig får utfolde seg i avslutningssekvensen på låter, slik som «Still Got The Blues», «Carmen», «Hotel California» og «Comfortably Numb». Noe annet felles med de nevnte låtene er at i det soloene kommer finner selvfølgelig radiokanalene ut at tidspunktet er inne for å fade, og med det ruinere lytteopplevelsen. Interessant nok har vi for øvrig fått oppleve Pratt som bassist på to av de nevnte klassikerne, men det var dagens digresjon. Tilbake til «Delicate Sound Of Thunder».

«One Slip» tar oss tilbake til «A Momentary Lapse Of Reason» for nok et gullkorn, og her gis det også plass til en liten solosekvens fra Pratt. Deretter benytter også bassisten anledningen til å dele vokalen med Gilmour i konsertfinalen «Run Like Hell», og dette er igjen regelrett fenomenalt.

Som bonusmateriale får vi et kvarter av «A Momentary Lapse Of Reason»-sekvensen som det i sin tid ikke ble funnet plass til da «Delicate Sound Of Thunder» ble kreert. Dette inkluderer «Yet Another Movie» og «Terminal Frost». Ideelt sett skulle denne sekvensen vært lagt inn i hovedfilmen på denne utgava, men slik er det altså ikke.

Uansett er det nå kun to låter fra konsertsettet i Uniondale i august 1988 – tre uker etter at Pink Floyd første gang gjesta Norge – som ikke er utgitt på DVD og BD, og det er «Welcome To The Machine» og «Another Brick In The Wall (Part 2)», men disse er i det minste å finne på dobbel-CD-en som også ligger i boksen. Her får vi nemlig hele showet, og dermed er den nye CD-versjonen også betydelig mer komplett enn originalutgivelsen var.

Med det byr altså disse nye versjonene av «Delicate Sound Of Thunder» på bortimot den ultimate dokumentasjonen av «A Momentary Lapse Of Reason»-turneen, og det hele er ikke mindre enn ren nytelse. Hvis de nå kan komme opp med en tilsvarende boks med Venezia- og Knebworth-opptakene, og slipper den oppussa «Pulse» og remiksen av «A Momentary Lapse Of Reason» separat, da er det rydda opp i mye av galskapen forbundet med «The Later Years 1987-2019».

Jan Dahle