Jul hos Wilde-familien


Kim Wilde «Wilde Winter Songbook (Deluxe Edition)»
e-a-r
(for originalalbumet)
(for bonusdisken)

Tilbake i 2013 slapp Kim Wilde sitt julealbum, «Wilde Winter Songbook», og dette har blitt reutgitt et par ganger siden den gang. Siden Rock And Roll Dreams aldri har vært innom plata, samtidig som den nå er reutgitt med bonusdisk, passer det å sette seg litt i julestemning med denne skiva.

Med den innledende «Winter Wonderland», der Wilde gjør duett med Rick Astley, legger dama seg på et relativt typisk, småjazza julesound. Dermed blir deler av «Wilde Winter Songbook» bare nok et julealbum, med tolkninger av tradisjonelt materiale. Kims versjoner av «Have Yourself A Merry Little Christmas» og «Let It Snow» faller inn i samme kategori, så dette blir mye musikk for de som setter pris på den trauste julemusikken.

Det lånes også nyere musikk når Sara Bareilles og Ingrid Michaelsons «Winter Song» hentes frem, og dette er tilnærma ren a kapella, og samtidig direkte flott. «White Winter Hymnal» fungerer også bra, der fire blad Wilde harmoniserer på vokalsiden. På duettsiden dukker for øvrig Hal Fowler opp i «Burn Gold (Silent Night)», som kombinerer det tradisjonelle med noe nytt.

Kim har med «Wilde Winter Songbook» også en del nytt å by på der hennes egne «Hope» og «One» følger i rask rekkefølge. Førstnevnte er en helt grei ballade, som etter hvert får litt svulstige tendenser, mens «One» holder seg nede på et nakent pianonivå. «New Life» er på sin side innledningsvis basert rundt den akustiske gitaren, men her bygger det seg noe opp innenfor balladeuttrykket, med gitarsolo fra Neil Jones.

Det nyskrevne materialet faller altså i all hovedsak rett inn i balladenes verden, men med «Hey Mister Snowman» økes tempoet. Resultatet er ei god akustisk låt som blir blant platas absolutt beste øyeblikk. Avslutningsvis returnerer Wilde til «Rockin’ Around The Christmas Tree», og denne gangen med Nik Kershaw på Mel Smiths plass. «Wilde Winter Songbook» blir med det ei ujevn skive, men de beste øyeblikkene er riktig gode.

Bonusdisken byr på seks spor, der vi får oppsprita remikser av «Hope» og «Burn Gold (Silent Night)», i tillegg til fire sanger som ikke er på det opprinnelige albumet. To av disse er covere av åttitallslåter, der Freiheits «Keeping The Dream Alive» fungerer relativt godt. Her legger Wilde seg på et litt mer popa uttrykk. Videre gjør hun en akustisk versjon av «Last Christmas» (Wham!), som er fin, men et stykke unna å matche den glimrende originalen.

«Isobel’s Dream» har også litt mer av det popa og moderne i produksjonen, og sånn sett blir dette mindre traust enn mye av materialet på originalalbumet. Arrangementsmessig er dette også spennende, så resultatet er alt i alt godt. «Deck The Halls (Angels Sing)» er så nok et tilfelle av kombinasjon av det tradisjonelle og noe nytt, og dette sitter bra.

Jan Dahle

Jul hos Wilde-familien