Reb Beach «A View From The Inside»
Frontiers

Reb Beach har ei innholdsrik karriere, der vi har opplevd gitaristen på scenene med både Dokken og Alice Cooper, i tillegg til det som må betraktes som mannens hovedgeskjefter, Winger og Whitesnake. Beach debuterte videre som soloartist med «Masquerade» i 2001, og nå er oppfølgeren ute i form av «A View From The Inside». Her tar gitaristen den helt ut, og leverer det nærmest obligatoriske instrumentalalbumet.

Gjennom 42 minutter og ti komposisjoner vil Reb vise folket hva han duger til som gitarist, uten at vi noen gang har tvilt på det. Det bærer da også direkte ut i en verden der riff og soloer kommer om hverandre når du hører «Black Magic», og det føles naturlig å dra sammenligninger mot Joe Satriani.

Det fortsetter litt funky, der rytmeseksjonen – bestående av trommis David Throckmorton og bassist Phillip Bynoe – på mange måter er i førersetet i «Little Robots», mens Beach legger soloer på toppen av et godt groove. Deretter ligger mannens solobriljering innledningsvis over et enkelt pianospor i «Aurora Borealis», som etter hvert byr på et relativt streit bakgrunnskomp.

Hele veien understreker uansett Reb at han er en klassegitarist som evner å kombinere briljering med melodi, og med det blir «A View From The Inside» fornøyelig lytting. Melodimessig treffer amerikaneren godt i blant andre «Inferno» og «Hawkdance», mens det litt funky returnerer i «Attack Of The Massive», der John Hall byr på bass.

Sistnevnte setter også sitt preg på den litt roligere «The Way Home», der Beach igjen er ute med fine melodilinjer i nok et groovy spor. I «Cutting Loose» er det mye riffbasert, men samtidig er det selvfølgelig plass til mengder med solospill. Avslutningsvis handler det om det mer neddempa i «Sea Of Tranquility», der Reb Beach understreker at det ligger mye følelse i fingrene hans. Dermed er også variasjonen på plass i ei riktig god instrumentalplate.

Jan Dahle