Motörhead «Ace Of Spades (40th Anniversary Edition)»
BMG
(For albumet)
(For bonusmaterialet)

Med «Overkill» og «Bomber» hadde Lemmy Kilmister og hans Motörhead lagt grunnlaget for noe større, og med 1980s «Ace Of Spades» skulle det smelle en gang for alle. Når dette ultraklassiske albumet innen skitten, rett frem rock’n roll nå kan feire sitt 40-årsjubileum, gjøres det med utgivelse av dobbel-CD, og ikke minst vinylboks med mye ekstramateriale.

Når det gjelder «Ace Of Spades» er vel strengt tatt det meste som kan sies allerede sagt, men vi kommer selvfølgelig ikke utenom en gjennomgang også her. Vi snakker tross alt om ei skive som i dag på mange måter står igjen som det ultimate Motörhead – om vi da ser bort fra liveplata «No Sleep ‘Til Hammersmith» – og bare innledninga med tittelsporet er mer enn klassisk nok. «Ace Of Spades» er uansett så mye mer enn denne kanskje litt utspilte låta.

Godlåtene kommer tett som hagl og «Love Me Like A Reptile» og «Shoot You In The Back» er Motörhead på det riktig overbevisende, der Vic Mailes produksjon er med på å slå lytteren i trynet. Nettopp Maile kan dermed kanskje sies å ha vært den siste brikken som måtte falle på plass før Motörhead virkelig var klar for herredømme over rock’n roll-verdenen.

«Live To Win» setter både Lemmys bass og «Fast» Eddie Clarks gitar i fokus, mens «Fire, Fire» gjør trommebanker Phil «Philthy Animal» Taylor til et fokuspunkt. Videre er bandet i storform med låter som «(We Are) The Road Crew», «Jailbait», «The Hammer», «Bite The Bullet» og albumtoppen «The Chase Is Better Than The Catch».

Ekstradisken på den doble CD-versjonen, og den første dobbel-LP-en i vinylboksen, bærer tittelen «Riders Wearing Black» og byr på en konsert fra Belfast i desember 1981. Så kan man selvfølgelig vurdere hvor nødvendig dette er, og hvor mye man kommer til å lytte på dette opptaket, all den stund vi har «No Sleep ‘Til Hammersmith». Vi snakker jo tross alt om et av tidenes beste livealbum, og har du deluxe-versjonen av nevnte klassiker har du alle låtene her i lydmessig bedre versjoner.

Nå skal det uansett påpekes at opptaket fra Belfast er betydelig bedre enn innspillingene som ble brukt som ekstramateriale på fjorårets utgivelser av «Overkill» og «Bomber», og dette er sånn sett absolutt hørbart. Vi får da også oppleve et energisk Motörhead som drar seg gjennom udødelige låter som «Ace Of Spades», «Stay Clean», «Metropolis», «Jailbait», «(We Are) The Road Crew», «No Class», «Overkill» og «Bomber», bare for å nevne noen.

Den andre live-LP-en – nå er vi over på materialet som kun er å finne i vinylboksen – har fått tittelen «Dead Man’s Hand». Her får vi oppleve Motörhead i franske Orleans, der bandet har tre uker igjen med søvnløshet før de når Hammersmith. Vi har altså allerede den ultimate innspillinga fra denne turnéen, og igjen byr ikke dette opptaket på mye låtmessig nytt i forhold til hva vi allerede har fra denne perioden.

Vi snakker dermed igjen om innspillinger for den delen av fansen som aldri får nok, og ønsker du å høre Lemmy & Co. i sin råeste form, rett inn på mikserbordet, fungerer det godt med «Fire, Fire» og «Love Me Like A Reptile». Disse to er ikke med på Belfast-opptaket, og sistnevnte er ikke å finne på noen utgaver av «No Sleep ‘Til Hammersmith».

Dobbel-LP-en «The Good, The Broke & The Ugly» inneholder i hovedsak studio-outtakes, men en god del av disse alternative versjonene av albumspor var også å finne på den doble 2005-versjonen av «Ace Of Spades». Det betyr blant annet flere innspillinger av låter som «Love Me Like A Reptile», «Ace Of Spades», «(We Are) The Road Crew», «Jailbait» og «Dirty Love».

Sistnevnte ble i sin tid ikke funnet en albumplass verdig, og den endte dermed opp som b-side på «Ace Of Spades»-singelen. Også singelversjonen er å finne på «The Good, The Broke & The Ugly», og det samme er Headgirl-EP-en «St. Valentine’s Day Massacre». Det betyr at både «Please Don’t Touch», Girlschools versjon av «Bomber», og Motörheads versjon av Girlschools «Emergency» er inkludert her. Dette er godt stoff, som er med på å komplettere historien rundt denne perioden i Motörheads karriere.

Når det gjelder outtakes er det også noen låter her som ikke endte opp på «Ace Of Spades», og som sånn sett er av stor interesse for de som ikke har «Dirty Love»-utgivelsen som Clarke sto bak i 1989, der materialet er utgitt tidligere. Ikke det at «Hump On Your Back», «Waltz Of The Vampire», «Bastard» eller instrumentalen «Godzilla Akimbo» tilfører noe nytt til Motörhead-uttrykket, men fansen vil finne dette stoffet interessant.

Den siste vinylen i boksen er en 10″ med tittelen «A Fistful Of Instrumentals», og her finner du selvfølgelig en håndfull instrumentale spor. Som mye annet av ekstramaterialet i boksen bærer dette preg av at originaltapene ikke kan by på direkte suveren lydkvalitet, men det låter godt nok til at man kan hygge seg med sju tidligere uutgitte innspillinger, som igjen sier noe om låtenes utvikling mot perfeksjonen «Ace Of Spades» byr på.

DVD-en, som går under navnet «Ace On Your Screens», inneholder en samling av TV-klipp, og her er det stoff av svært varierende kvalitet. Dessverre er også 4:3-formatet croppa til 16:9, hvilket gjør at engelsk teksting forsvinner, og dermed blir et dubba fransk TV-innslag totalt verdiløst for mange av oss.

Mer interessant er det med et par andre intervjuer, og da blant annet med Philthy mens han ligger i sykehussenga med brukket nakke, og innslaget fra britiske «Tiswas» er, som typisk for det programmet, relativt hysterisk. Videre er det flere tyske TV-opptredener fra «Rock Pop» og «Musikladen», der vi også får «Please Don’t Touch» med Headgirl.

To låter fra Lochem i Nederland gir et interessant innblikk i både et festivalarrangement i 1980, og hvordan Motörhead kunne fremstå i en slik setting. Det er altså noe godt stoff her, men DVD-produksjonen er langt fra optimal, der vi finner flere opptak innenfor samme spor, hvilket betyr spoling om du vil frem til et spesifikt klipp. Dette sammen med croppinga gjør at det fremstår som om DVD-jobben er tatt lite seriøst.

26 minutter fra Belfast i 1981 er også av rimelig laber kvalitet, og dårlig bildekvalitet blir tross alt ikke bedre av å klippe 4:3 til 16:9. Dermed ender DVD-en nok opp som noe du ser én gang, og deretter lar den ligge på sin plass nederst i boksen. Dette med mindre du ønsker å høre på 5.1-miksen av «Ace Of Spades», som også ligger på DVD-en.

Vinylboksen byr også på «Ace Of Spades»-historien i hefteform – CD-en har en redigert utgave av historieleksjonen – som blant annet er fortalt med intervjuer fra den gang klassikeren var fersk, samtidig som skribent Kris Needs også har historier fra sine studiobesøk under albuminnspillinga. Dette er godt stoff.

Opptrykk av både turneprogram og tegneseriehefte fra 1980 finner du også vedlagt, og for gamblerne der ute inneholder boksen et sett terninger. Dermed er det noe for enhver Motörhead-fan i boksen.

Jan Dahle