Et formalisert forhold


Ledfoot & Ronni Le Tekrø «A Death Divine»
TBC

Gitaristene Ronni Le Tekrø (TNT) og Tim Scott McConnell aka Ledfoot (tidligere The Havalinas) har samarbeida i en tiårsperiode, men «A Death Divine» er første gang gutta kombinerer sine navn på et albumcover. Dermed må man si at det er en viss spenning rundt hva disse to har kommet opp med når de nå har formalisert forholdet.

Det er forsiktig akustisk plukking og svevende elektriske toner som innleder plata i «Cold Lonely Night», før Ledfoot og Tekrø kommer inn med lavmelt vokal. Det er i det hele tatt stillferdig det vi hører, selv når Ronnis sologitar entrer lydbildet, og på mange måter holder skiva seg innenfor det mer avmålte uttrykket.

Det løfter seg likevel noe uttrykksmessig når det er mer rytmebruk og kraftigere vokal fra Ledfoot i den påfølgende «This Town», men duoen befinner seg fortsatt i et akustisk dominert landskap. Igjen kommer Tekrø uansett inn med en elektrisk solo, og denne gangen er mannen litt røffere i kantene.

Gitarplukket i «High Time» gir tidvis en liten Scorpions-følelse, og samtidig er dette et spor som bygger seg opp fra det helt neddempa til det litt mer kraftfulle. Resultatet er ei god låt, der Ledfoot også setter sitt tydelige gitarpreg underveis. Dette handler altså om to gitarister som utfyller hverandre med sine helt forskjellige uttrykk.

Det dynamiske tittelsporet øker til tider tempoet der det nærmer seg et rocka uttrykk i refrenget, og selv om rytmebruken er noe mer markant her enn på mye av plata ellers er den fortsatt relativt sparsommelig. Trommene entrer så lydbildet i «A Part Of Me», og man aner noen David Gilmour-aktige og svevende Tekrø-gitarer i bakgrunnen, samtidig som totningen også er fremtredende på vokalsiden.

Den tidligere nevnte dynamikken brukes med enda større effekt i platehøydepunktet «Shut Up», der det veksler mellom det rimelig neddempa og det mer rocka. Den nærmere åtte minutter lange «Imperfect World» er på sin side helt naken og nede de første tre minuttene, før gitarplukkinga blir mer fremtredene og intensitetsnivået øker der det bygger seg opp mens gitaristene nærmest kjemper om lytterens oppmerksomhet. Her snakker vi om et interessant lyttespor.

Den avsluttende «Open The Door» er fin, og med det settes punktum for ei interessant skive, der to vidt forskjellige uttrykksformer møtes. Nettopp det at Ledfoot og Tekrø kommer fra hver sin verden er da også vinnerformelen her. Når det er sagt skal det påpekes at «A Death Divine» nok treffer Ledfoot-fansen bedre enn den vil treffe den jevne Tekrø-tilhenger.

Jan Dahle

Et formalisert forhold