Stjernelag som tryner


Ramos «My Many Sides»
Frontiers

Gitarist Josh Ramos var en del av AOR-supergruppa The Storm på nittitallet, og senere har vi hørt ham i blant annet Hardline. Nå er mannen ute med sitt første soloalbum, og med seg på laget har han ei rekke vokalister bestående av blant andre Danny Vaughn, Tony Harnell, Eric Martin og Tony Mills.

Mye gitarer innleder den åpnende «Today’s The Day», der Heaven & Earth-vokalist Joe Retta – som synger på fire av platas spor – befinner seg bak mikrofonen. Produksjonsmessig åpenbarer det seg så et takras av et lydbilde, og med det ramler alt fra hverandre. Ikke er dette særlig overbevisende på det låtmessige plan heller, men Retta er heldigere med den uptempo «All Over Now» mot slutten av plata.

«Unbroken», med XYZs Terry Ilous på vokal, løfter det noe etter den svake åpninga, men den begredelige produksjonen hemmer virkelig lytteopplevelsen, og man sitter egentlig igjen med et inntrykk av at gitarene er det eneste Ramos har tatt seriøst under innspillinga av «My Many Sides». Det finnes nemlig gode gitarelementer her – som i instrumentalen «Ceremony» – men disse drukner i lydgrums og svake låter, slik som den kjedelige «Forefather» med Eric Martin.

På låtsiden sitter det litt bedre med Danny Vaughn og balladen «Blameless Blue», mens Tony Harnells gjesteopptreden på «Immortal» kun ender opp som nok et spor som låter som en dårlig demo, der ikke engang vokalen er overbevisende. Det andre «norske» bidraget gjestes så av Tony Mills, og det er den avsluttende balladen «I’m Only Human». Dette er heller ikke den helt store låta, men det er en fin gitarsolo her.

Harem Scarems Harry Hess har fått tildelt «I’ve Been Waiting», og denne balladen er noe av det bedre plata har å by på, blant annet takket være at den tidvis litt mer sparsommelige instrumenteringa gjør lydbildet noe mindre uryddig. I motsatt ende av den uttrykksmessige skalaen ligger den småtunge «Moving On», med The Babys’ John Bisaha på sang, som også er av låtene som fungerer noe bedre enn skivas i hovedsak riktig traurige innhold.

Jan Dahle

Stjernelag som tryner