Nesten, bare nesten


Tokyo Motor Fist «Lions»
Frontiers

Danger Dangers Ted Poley og Trixters Steve Brown har slått seg sammen til Tokyo Motor Fist, og nå er gutta ute med album nummer to. Med seg på laget har duoen den tidligere Rainbow-rytmeseksjonen Greg Smith og Chuck Burgi, og sammen byr gutta på melodisk rock.

Refrenget står i fokus i den innledende «Youngblood», og det er så visst gode elementer her, men det mangler likevel litt. Brown byr uansett på fine gitarer på plata, og det er da også han som har stått for det meste av komponering. Låtmessig tar det seg noe opp i den påfølgende «Monster In Me», og man aner en del Def Leppard-inspirasjoner.

Stilmessig er det ingenting å si på Tokyo Motor Fists uttrykk om du liker musikken klassisk og melodisk, med røtter i åttitallet. Med «Mean It» treffer bandet også relativt godt under versene, men refrenget følger ikke helt opp. Dette understreker på en måte guttas problem, for de makter ikke helt å vippe det hele opp til nivået potensialet hinter mot. Det blir bare halvveis.

Det roes ned med tittelsporet, og samtidig gjester Dennis DeYoung med en tangentsolo, og som det meste annet på plata blir dette helt ok. Da fungerer det uansett bedre når det blir litt hardere i kantene med den riffbaserte «Decadence On 10th Street», som drar inn noen hint av Extreme. Dette blir platas klare topp, men også «Look Into Me» er relativt god.

Den roligere «Blow Your Mind» stikker seg også litt ekstra frem, der Def Leppard-elementene igjen er ganske fremtredende. Sånn sett er det altså ingen originalitet å spore hos Tokyo Motor Fist, men det i seg selv hadde vært greit nok om låtkvaliteten på plata hadde vært jevnt over høyere. Det er tross alt grenser for hvor mye nytt krutt som kan finnes opp innen denne genren, men gode låter forventer vi.

Konklusjonen blir altså at Tokyo Motor Fist nesten får det til, og det er en del riktig gode tendenser her, men altså uten at bandet helt når frem. Det snubles rett og slett på målstreken.

Jan Dahle

Reklame
Nesten, bare nesten