Thor-Rune Haugen «Livsnyter»
Vitamin

Thor-Rune Haugen er for de som har levd en stund kjent som fotballkommentator, musikkjournalist – tungrock-guru på NRK radio og i Puls på åttitallet – og ikke minst som «Haugen i bua», men i en alder av 64 har mannen funnet tiden inne for å platedebutere. Vi er nok mange som ble tatt på senga av denne noe overraskende utviklinga i Haugens liv, og dermed er det også med stor spenning man legger CD-en i spilleren.

Da Roquefire – bandet TNTs Ronni Le Tekrø og Conceptions Ingar Amlien tråkka sine ungdomsår i – gjorde comeback i 2014 var orkesterets tidligere manager, Thor-Rune Haugen, forfremma til bandmedlem. Mannens bidrag plata «Roll With Your Demons» var kanskje ikke det aller største, men nå våkna uansett artistspira til liv hos Haugen.

Dette resulterte i at Haugen satte seg ned i bua si for å skrive låter, og etter hvert ble Tekrø med på moroa. Det hele utvikla seg til innspilling, der navn som Jørun Bøgeberg (Flax, Road, a-ha, Henhouse, det meste annet som kan krype, gå eller ligge av norske artister), Trond Augland (Trang Fødsel, Henhouse, utallige studiojobber) og Lars Christian Narum (Narum, Hellbillies) svingte innom studioet der Thor-Rune sang, mens Tekrø produserte og spilte gitarer.

Opptakene ble gjort allerede 2015, men det forelå ingen konkrete planer om hva som skulle gjøres med disse innspillingene. Så, i 2016 fikk Haugen slag, tilstanden var dårlig, og de elleve låtene ble liggende på is mens mannen kjempa seg tilbake til livet. Lykkeligvis har formen gradvis returnert, og i fjor begynte tankene å svirre rundt det å hente frem igjen opptakene.

Resultatet er «Livsnyter», der hovedpersonen i bookleten byr på noen ord rundt hver enkelt låt. Dermed får vi også noe bakgrunnshistorie, som forteller litt om denne sene blomstringa som artist. Det store spørsmålet er uansett hvordan dette låter, og hvilken musikalsk retning Haugen har valgt. Det sistnevnte forblir kanskje litt udefinerbart.

Man aner folkemusikk i den innledende og neddempa «Et Kall», der hovedpersonens vokal byr på et snev av stev. Haugen får også besøk av et av sine store musikalske forbilder i form av den nå avdøde Fairport Convention-fiolinisten Dave Swarbrick, samtidig som Dionisia Fjelldalen (Mio) legger stemmer. Uttrykksmessig er det da også et relativt lavmælt preg som åpenbarer seg utover på «Livsnyter».

«Fata Morgana» er fin og akustisk, med en viss snert i melodien, og Haugens vokale begrensninger gir en følelse av nærhet, ekthet og sjarm, i det som er platas fineste øyeblikk. Videre følger a kapella-låta «Tema For To» som tilfører stor munterhet, og motbeviser Pops (karakter i Queen-musikalen «We Will Rock You») normalt korrekte uttalelse om at man aldri trenger a kapella. Her blir man rett og slett sittende med et stort glis om munnen, og så kommer Tekrø inn med solopartiet.

Det blir et mer fyldig lydbilde i «Djevelens Verk», der Tekrø byr på mer bluesa elementer, muligens inspirert av gitaristens årelange samarbeid med Tim Scott «Ledfoot» McConnell. Samtidig er det noen litt mer rocka elementer i refrenget, men deretter er det over i den helt rolige «Knut», med fine gitartoner fra Jon Anders Narum. Nevnte gitarist dukker for øvrig også opp i «På Leit» som er litt mer uptempo, og med det platas mest «rocka» spor.

Haugen har også komponert instrumentalen «De Gode Minners Marsj», og her har han latt herrene Narum, Tekrø, Bøgeberg, Augland og Swarbrick gjøre all jobben, mens han – ifølge egne ord – nippa til et glass rødvin. Resultatet er et fint avbrekk halvveis inn på albumet.

«I Jondalen Et Sted» henviser til Thor-Runes oppvekst, mens «Vær Velkommen» byr på gjestegitarer fra Aunt Marys Bjørn Kristiansen. Den gamle tanta setter så et enda større preg på «Nok Er Nok». Albumet avslutter med «Min Drøm», som forteller historien om tre personer, og igjen settes Fjelldalen i fokus for en stund, og Narum legger orgelsolo.

Med det er også Thor-Rune Haugens platedebut ved veis ende, og resultatet er ei trivelig musikalsk reise, som byr på nærhet, med tidvis stor munterhet.

Jan Dahle