Marillion «Script For A Jester’s Tear (Deluxe Edition)»
Parlophone

Serien med Marillion-bokser presenteres ukronologisk, og som et resultat har vi nå kommet til debutalbumet, «Script For A Jester’s Tear». Plata så dagens lys i 1983, etter at bandet først hadde sluppet to singler. Samtidig hadde kvintetten opparbeida seg et godt renommé gjennom sine konserter, og en av disse er å finne i boksen, sammen med singellåter, og en Blu-ray bestående av både en dokumentar og den klassiske Hammersmith-videoen fra våren 1983. Dermed blir denne utgivelsen en glimrende dokumentasjon på Marillions tidlige periode.

Som etter hvert har blitt standarden med disse boksene har også «Script For A Jester’s Tear» blitt remiksa, og det er Andy Bradfield og Avril Macintosh som har skrudd det nye lydbildet på Toyah-produsent Nick Taubers taper. Resultatet er direkte strålende, og med det skinner det sterke låtmaterialet virkelig godt.

Det åpner forsiktig med Mark Kellys piano og stemmen til Fish når albumets tittelspor er først ut, og med det er ei reise i klassisk progrock i gang. Gutta har nok latt seg inspirere av blant andre Genesis, men så er selvfølgelig ingen band upåvirka av medlemmenes musikalske oppvekst. Her innledningsvis i Marillions albumkarriere beviser uansett gutta at de kommer opp med ypperlige komposisjoner innenfor det klassiske prog-begrepet.

Gitarist Steve Rothery legger flotte melodiske elementer, og allerede lenge før tittelkuttet er over har bandet fremvist sin evne til å kreere dynamiske låter, som griper tak i lytteren. Når singellåta «He Knows You Know» følger viser Marillion så sin evne til også å skrive de lettfattelige refrengene som setter seg fast på hjernebarken, samtidig som låta er rytmisk interessant. Trommis Mick Pointer har da også kommet opp med mye spennende her.

Platas lengste spor er «The Web» – fire av skivas seks låter passerer åtte minutters spilletid – og dette er nok det vanskeligst tilgjengelige kuttet her, samtidig som det står igjen som skivas svakeste spor. Dette til tross snakker vi fortsatt om veldig fornøyelig lytting, med blant annet et fremtredende parti fra Rothery. Her dominerer gitaristen virkelig lydbildet for en stund, men også Kelly og bassist Pete Trewavas får vist seg godt frem underveis.

Platas andre singel var «Garden Party», og her evner Marillion igjen å kombinere det catchy med det proga og spennende rytmebruk. Sånn sett er dette nærmest den perfekte kombinasjonen for de av oss som setter pris på både melodisk rock og prog. Bandet byr videre på det mer følsomme i den flotte «Chelsea Monday», der Rothery tilfører flotte og svevende elementer. Gitaristen er definitivt i sitt ess når låta tar av, der han virkelig viser hvor herlige toner han kan legge. Dette er på mange måter Rotherys glansnummer.

Den litt uptempo og mer hardtslående «Forgotten Sons» setter punktum for et suverent debutalbum, og dermed er det den mer rocka siden ved Marillion som fremvises her. Dette til tross er det temposkifter og interessante partier undervis, som igjen understreker hvor gode komposisjoner gutta kom opp med så tidlig i sin karriere. Det skjer hele tiden så mye i disse låtene at man aldri blir lei dem.

Marillions første singel var den glimrende og rimelig rett frem rockeren «Market Square Heroes», og utgivelsens tre låter er å finne på den andre CD-en i boksen. Også disse er remiksa, der «Three Boats Down From The Candy» byr på den mer proga siden ved Marillion enn singelens a-side. Det hele toppes så med den over 17 minutter lange «Grendel», og med det snakker vi om Fish-periodens mest ambisiøse komposisjon. Resultatet er godt.

Siste låt på denne disken er b-siden «Charting The Single», men dette er nok periodens mest anonyme låt. Den har heller ikke blitt remiksa for denne utgivelsen. Da er det mer interessant med de to CD-ene som byr på en konsert fra The Marquee Club.

Diskene består av den komplette konserten fra 29. desember 1982 – opptaket fra kvelden etter er å finne i «Early Stages»-boksen – og dette er suverent konsertmateriale. Fish har ting å melde for hver låt, hvilket gjør mellomsnakket spennende, og setlista er selvfølgelig upåklagelig.

Hele «Script For A Jester’s Tear» – som var under innspilling på denne tiden – blir fremført, og det samme blir alle tre låtene fra «Market Square Heroes». Vi får gode versjoner, som nok likevel på sin måte understreker Mick Pointers begrensninger. Som konsertopptak er dette uansett riktig bra, der «Margaret» avslutter den i overkant av halvannen time lange seansen.

Blu-ray-en byr på all musikken fra CD-ene, men det er naturlig nok det visuelle materialet som er av størst interesse her. Mest vesentlig er den i overkant av halvannen time lange dokumentaren, og her fortelles historien fra den spede begynnelse, fra guttas musikalske oppvekst til Silmarillion, som gjennom medlemsskifter utvikler seg til det Marillion vi alle kjenner.

Trommeslager Mick Pointer er vesentlig i første del av historien, og i motsetning til stilen fra denne boksseriens tidlige Blu-ray-er snakker vi nå om en velprodusert dokumentar, med separatintervjuer i stedet for at gutta sitter og har en nærmest uformell samtale. Som et resultat er dette den klart beste, og mest interessante, dokumentaren i serien så langt, der også tidlig bassist Diz Minnitt og coverillustratør Mark Wilkinson kommer med sine bidrag.

Vi får historien opp gjennom den sedvanlige karriereoppbygginga gjennom konserter fra puber til klubber, frem mot signering av platekontrakt, før det hele etter hvert kulminerer med historien om to kvelder på Hammersmith Odeon. Med det er Marillion-historien også over for Pointer, og bandets første epoke er ved veis ende.

Den nevnte turneavslutninga i London ble i sin tid sluppet som to separate VHS-er, som senere ble slått sammen til DVD-en «Recital Of The Script» – et par låter mangler fortsatt, men den komplette konserten er utgitt på CD – og DVD-versjonen er inkludert på denne boksens BD.

Det bety at vi får oppleve i overkant av 80 minutter med Marillion live i det den første epoken ebber ut, og dette er riktig fornøyelig. En sminka og teatral Fish er i hovedfokus, mens vi får alle låtene fra «Script For A Jester’s Tear». Mannen i front maltrakterer ei palme under «The Web», og fremstår som soldat når tiden er inne for «Forgotten Sons». Det er med andre ord innslag av rent teater her.

Etter de seks albumlåtene kommer «Market Square Heroes» og «Grendel» som ekstranumre, og i sistnevnte ikler Fish seg ei maske, samtidig som han plukker opp en publikummer som blir en brikke i teateret. Bak Fish har du hele tiden et band som leverer godt, og med det blir «Recital Of The Script» et riktig godt innblikk i Marillion som konsertband våren 1983.

Også de tre promovideoene fra perioden er lagt på BD-en, og det samme er den lille Marquee-dokumentaren som var bonus på «Recital Of The Script»-DVD-en. Når du i tillegg kan lese historien, og se på bilder fra den aktuelle tidsperioden, i boka, blir denne boksen altså den definitive dokumentasjonen på Marillions første år.

Jan Dahle