Etter over en måned uten konserter lider man for lengst av langt fremskreden abstinens, og det føles per i dag ikke som om det finnes noe lys i en tilsynelatende endeløs tunnel. Alle venter vi på den uunngåelige beskjeden om at sommerens festivaler blir avlyst, og spørsmålet er i det hele tatt når vi igjen kan samles til konserter, og med det igjen kunne nyte meningen med livet.

For undertegnede begynte det med Bryan Adams som ble utsatt fra 10. mars til den svært optimistiske datoen 24. mai. Nå er ny dato 21. april 2021, og det føles fortsatt optimistisk. Rundt omkring ser vi også turneer som har blitt utsatt fra i vår til førstkommende høst, og tankene hver gang er at vi er vitne til en optimisme nærmest uten sidestykke.

Samtidig har man sett diskusjoner på diverse nettgrupper og lignende, der man faktisk fortsatt kan se folk være optimistiske når det gjelder sommerens festivaler. Noen velger til og med å se så kort som at vi har smitta tilnærma under kontroll i Norge, og at det dermed ikke skulle være noen grunn til ikke å kunne avholde Tons Of Rock i slutten av juni.

Dette handler uansett ikke om lokale smitteforhold, for festivalenes band må tross alt kunne legge ut på turne for å komme til Oslo. Faith No More tar selvfølgelig ikke turen fra USA – om det i det hele tatt skulle være mulig å reise i juni – for å spille Tons Of Rock om alle andre festivaler i Europa er avlyst. Mye er allerede skrinlagt, og det er bare et tidsspørsmål før alt av festivaler blir avlyst.

Danmark og Tyskland er blant landene som allerede har satt ned foten for større arrangementer ut sommeren, og med det er Rock Am Ring, Wacken, Copenhell og Roskilde blant festivalene som må innstilles. Her på berget sitter dessverre regjeringa i skrivende stund på gjerdet, og skaper med det tilsynelatende usikkerhet for både festivaler og publikum, selv om vi alle vet hvor det bærer.

Når man hører statsminister Erna Solberg stå på Dagsrevyen og si at vi må leve med smittetiltak utover høsten, samme dag som kulturminister Abid Raja har satt en stopper for alle arrangementer frem til og med 15. juni, ja da lurer man selvfølgelig på om disse to i det hele tatt snakker sammen. Det sier seg jo selv at det ikke blir festivaler utover sommeren om vi skal ha smittetiltak utover høsten.

Vi kan med det vinke farvel til Tons Of Rock, Stavern, Norway Rock, Øya og Findings, men samtidig kan ikke arrangørene gå ut med dette siden de må vente på at regjeringa får tatt en avgjørelse.

Så er spørsmålet når vi igjen kan samles for å nyte våre favorittartister i levende live på alt fra den lokale puben til Oslo Spektrum, Valle Hovin, Tøyenparken eller Ekebergsletta. For undertegnede virker også 2021 svært lite trolig, og frykten er med det full konserttørke frem til i alle fall 2022.

Slik situasjonen er nå er det vanskelig å se for seg at denne typen arrangementer vil bli tillatt igjen før det finnes en vaksine. Når det da snakkes om i alle fall godt over ett år før vi har en vaksine, og den eventuelle vaksinen også må masseproduseres og distribueres ut slik at vi «alle» blir vaksinert, da ryker nok dessverre også 2021. Alternativet er muligens en godt fungerende behandling mot sykdommen, men er det trolig at den kommer tidligere?

Samtidig vil det i tiden fremover være vanskelig å sette opp konserter og turneer ettersom publikum ser usikkerheten i om arrangementer vil kunne gjennomføres eller ikke, og dermed vil potensielle publikummere sannsynligvis se an situasjonen før billetter blir kjøpt. Det vil igjen skape en stor usikkerhet for arrangørene.

Dermed er det nok en viss risiko for at dette arbeidet også settes på vent mens man ser an koronasituasjonen. Igjen handler det ikke om den lokale smittesituasjonen, men derimot om verden er smittefri nok til at artistene kan reise fritt mellom alle aktuelle konsertland.

Samtidig som fremtiden er usikker er det viktig at arrangører av konserter og festivaler som nå blir avlyst og utsatt gjør alt riktig i forhold til sitt publikum. De fleste festivaler som har avlyst ser ut til å gjøre det ryddig med alternativene å få refundert billettene, eller å få overført billettene (foreløpig) til 2021.

Nettopp dette er utrolig viktig, for når eventuelle festivaler for neste år skal annonseres, og billettsalget skal begynne, er det nok fortsatt rimelig usikkert om festivalene faktisk kan arrangeres. For at publikum da skal kjøpe billetter er det viktig at de ikke har tapt penger på årets festivalbillett, for et publikum som føler seg snytt vil neppe legge penger i en ny billett.

Usikkerheten om hvor lenge dette vil vare er tross alt stor, og man må gå ut fra at det siste det blir sluppet opp for er «unødvendigheter» som kulturarrangementer. Dermed er det nok fare for at de som finner glede i nettkonserter kan måtte leve med det i svært lang tid, mens de av oss som rimelig kjapt mista interessen for den nevnte digitalvarianten må leve med tomheten langt inn i uvissheten.

La oss håpe undertegnedes spådommer er feil.

Jan Dahle