Richard Marx «Limitless»
BMG

Richard Marx har kanskje ikke gjort nevneverdig ut av seg i de store sammenhenger de siste 25 åra, men mannen har like fullt holdt det gående hele tiden. Når han, ifølge undertegnede, i sin tid også gjorde en av tidenes aller beste låter i form av «Hazard», er det definitivt på sin plass til sjekke ut hva vokalisten og låtskriveren driver med i 2020.

På sine tidlige plater fylte Marx opp studioene med det ypperste lag av Los Angeles’ musikere, mens det i dag er sånn at blant andre sønnen Lucas Marx står for mye programmering. Dette skaper straks et litt tannløst uttrykk når «Another One Down» innleder «Limitless», selv om låta i seg selv er godkjent.

Med akustiske gitarer tilføres så litt av det mer organiske til platas tittelspor, men samtidig blir denne småkaotisk, med irriterende effekter underveis. Da treffer mannen bedre, i samarbeid med produsent Michael Jade, i den fine balladen «Love Affair That Lasts Forever», selv om noen småirriterende elementer dukker opp også her.

«Let Go» byr igjen på de akustiske gitarene, og pianoet tilfører fine stemninger, samtidig som produksjonen ellers bærer preg av det programmerte. Dette programmerte uttrykket hemmer da også deler av albumet, da låtmaterialet til Marx hadde fortjent en mer levende produksjon, for det er absolutt noen gode låter på «Limitless». Den elektriske gitaren gir derimot litt mer liv til et mer uptempo spor som «All Along».

«Front Row Seat» blir på sin side platas topp, der melodibruken er suveren, og tidligere «Duo»-partner Matt Scannells produksjon fungerer bra. Her er Richard Marx på sitt aller ypperste, og når den flotte duetten «Strong Enough» med Jana Kramer følger, viser Marx nok en gang hva som bor i ham som låtskriver. Samtidig vinner også denne på et mer levende lydbilde.

Richard jobber helt på egenhånd når han leverer den helt nedstrippa pianoballaden «Not In Love», som står i kontrast til mye programmert på albumet. Også den avsluttende balladen, «This One», er fin og relativt naken, samtidig som Marx synger godt, og stemmen er fortsatt mye slik den var for 30 år siden.

Jan Dahle