Høy partyfaktor i skibakken


Åge Sten Nilsen
Geilo, Havsdalskroa
18/1-2020

Åge Sten Nilsen er for mange synonymt med The Show Must Go On og Wig Wam, men den utflytta østfoldingen har mer på CV-en enn som så. Når han inntar Havsdalskroa på Geilo for afterski er det da også en presentasjon av bortimot hele mannens karriere det handler om. Med det får vi oppleve et nytt konsertkonsept, samtidig som vi er vitne til en lavprofilert debut av Nilsens nye band.

En del er sikkert tilstede for å høre Åge gjøre Queen-låter, men allerede innledningsvis understrekes det at dette ikke er et Queen-show. Ammunitions «Do You Like It» er nemlig første post på programmet, og den følges av «Where The Good Times Grow» fra soloplata «GLAMunition». Dermed er nok også publikumsresponsen litt avmålt her og nå, men at bandet leverer er udiskutabelt, og for de som er kjent med dette materialet snakker vi om en god konsertåpning.

En kort «We Will Rock You» følges av «One Vision», og dermed er tre av Åges prosjekter presentert. Til å spille materialet har hovedpersonen et solid lag, av i hovedsak gamle medmusikanter i ny sammensetning, rundt seg. Bakerst har vi tangentist Lasse Finbråten (Circus Maximus, Ammunition, The Show Must Go On), og på hans venstre side finner vi trommis Ole Tom Torjussen (Ammunition, The Show Must Go On) og bassist Sebastian Haugen (Magnolia Jazzband).

Gitaristene er av ypperste klasse der Torbjørn Alsos Raae (The Show Must Go On) og Ken Ingwersen (Wonderworld, Loveshack, Ken Hensley) trakterer seksstrengerne, og som så ofte ellers når sistnevnte inntar ei scene regjerer han. Sammen jammer så gutta litt på Deep Purples «Woman From Tokyo» og Frees «All Right Now», før det er over i sikkerstikket «Wild Card» fra Ammunitions katalog.

Når vi etterhvert også får Wig Wams «Hard To Be A Rock’n Roller» har Nilsen vært innom de viktigste elementene fra sin karriere på 2000-tallet, og lengre tilbake enn det skal vi vel ikke forvente at han beveger seg. Derimot tar han publikum med helt frem til fjorårets soloplate, «Crossing The Rubicon», når vi får en god versjon av «Ghost On The Wall», som viser at den slags materiale også fungerer med et rockeband uten folkemusikkvibber.

Etter å ha presentert det kanskje litt mindre allment kjente materialet så langt, er det nå tid for virkelig å innlede publikumstilfredsstillelsen. Queens «I Want To Break Free» er sånn sett et trygt valg, men også Ammunitions «Freedom Finder» viser seg å fungere for et feststemt publikum, hvilket egentlig ikke er overraskende da dette er ei riktig så umiddelbar låt.

Herfra og ut står publikum tett på bord og benker, og det har fylt seg opp i front av scena. Det er da også enkelt for Åge å dra allsangen ut av folk når «Don’t Stop Me Now» og «Don’t Stop Believin'» hentes opp av hatten. Sistnevnte forbinder man egentlig ikke med Åge, men litt covermoro må da mannen få ha utenom Queen-repertoaret, samtidig som vi i en setting som i ettermiddag selvfølgelig snakker om et sikkert publikumsfrieri når Journeys udødelige klassiker presenteres på godt vis.

Dette handler tross alt om å skape fest for folket som (kanskje) har vært på ski i dag, og som trenger et forspiel for kvelden. På det feltet feiler ikke Åges orkester, og som «fest på lokalet» gjør gutta en jobb det ikke er noe utsette på. Så kan undertegnede sette fingeren på småting som likevel ikke gjør dette til en fullkommen konsert, men det spiller egentlig ingen rolle så lenge det serveres slagerparade med høy allsangfaktor til det feststemte publikumet.

Siste del av konserten er da også rent party med «The Show Must Go On» og Melodi Grand Prix-sekvens med «Wrecking Crew» og allsangfavoritten «In My Dreams». Sånt blir det stemning av. Hovedpersonen selv har også gjort en fin figur, der han igjen viser seg som en ypperlig leverandør av klassisk, melodisk rock, enten det er materiale fra solokarriera, Ammunition, Wig Wam, eller den mer enn ti år lange suksesshistorien The Show Must Go On.

Finalen kommer i form av «Bohemian Rhapsody» – det mest neddempa innslaget i kveld – og med konfettibomber skapes litt ekstra feststemning. Sånn skal det gjøres, og når dette laget får et par jobber til på baken snakker vi om ei party- og rockepakke som virkelig kommer til å blåse taket av landets festlokaler.

Jan Dahle

Høy partyfaktor i skibakken