Ikke akkurat Sølvguttene


Ronny Pøbel
Oslo, John Dee
12/12-2019

Ronny Pøbel har bestemt seg for å sparke jula rett i trynet på folk når mannen og bandet inntar John Dee med sitt ferske «Julestjerner (En Julekalender)» på menyen, og dermed er det bare å belage seg på en punka førjulskveld.

Overraskelsene i settet er rimelig fraværende når nettopp årets adventskalender skal fremføres i all sin 24-lukers prakt. Dette skjer på ei scene pynta med juletre og blinkende lys, mens hovedpersonen selv kommer inn med grønt hode. Han ligner dermed mest på en ung Yoda, der han snerrer ut «Rock’n Roll Nisse». Punk-kraften er sterk hos denne, der han konstant holder på ølflaska konserten igjennom.

«Barn Av Desember» følger, og bandet utvides tidvis med Gribbenes Kim Raaden Hoque som ekstragitarist, mens Caroline Lysfoss tilfører tangenter, uten at sistnevnte er videre merkbar i lydbildet. Ronny selv deler publikumskommunikasjonen med gitarist Chris Damien Doll, og frontmannen ikler seg horn til «Et Lite Reinsdyr». Uhøytideligheten ligger altså over denne julekonserten, og bandet er passe rølpete i uttrykket.

Bassist Dan Thunderbird spiller en liten pianointro til «Evigheten & Forbi», men ellers er dette altså i hovedsak rett i trynet julepunk. Det er riktignok alternativ rytmebruk i «Juleøl», det blir mer midtempo med «Få Litt Julefred», og gutta kommer selvfølgelig ikke utenom den litt popa «Julefredssigar», men dette er bare små avbrekk fra kjappe og korte låter.

Faktisk fungerer det også godt å spille hele den ferske utgivelsen, og høydepunktene kommer i form av blant andre «Mørkt» og «Needles & Pinse Låter», før juleavdelingen avsluttes med «Brennende Ønsker». Dermed har Ronny Pøbel tatt halve adventstiden, og selve julaften, på forskudd.

En håndfull låter som spenner over perioden fra debuten med «Føkk Døkk» i 2007 til fjorårets «Like Kald» avslutter kvelden, og her blir det høy energi med «Raseri», mens «Radio» fremviser Pøbels melodiske sider. Nå låter bandet også litt tightere enn i konsertens hoveddel, og med det blir det riktig bra med «Søvnen», «Staten Er Ei Fitte» og det avsluttende rasende tempoet i «Brutal Mot Dritt».

Dermed har Ronny Pøbel levert akkurat hva man forventer fra den kanten, og samtidig har blikkenslagerpunkeren gitt rockefolket et alternativ til de standardiserte julekonsertene. Her er det ikke noe «Glade Jul», «Deilig Er Jorden», «Bjelleklang», eller nevneverdig med lystighet for den saks skyld, men derimot upolert ærlighet rundt en høytid som ikke alltid er like lykkelig.

Jan Dahle

Ikke akkurat Sølvguttene