Queensrÿche
Oslo, Vulkan Arena
25/11-2019

Det er ikke direkte ofte Queensrÿche beærer Norge med et besøk, og i kveld er første gang kvintetten tar turen innom Oslo siden Todd La Torre tok over mikrofonen etter Geoff Tate. Det er da også et ganske så utvanna Queensrÿche vi opplever i dag, der kun bassist Eddie Jackson og gitarist Michael Wilton er igjen fra glansdagene.

Det hindrer uansett ikke bandet i å låte bra der konserten innledes med den ferske «Blood Of The Levant». La Torre ligger riktignok litt lavt i miksen til å begynne med i kveld, hvilket blant annet gjør at den snakkende vokalen, som ligger i et dypere stemmeleie i «NM 156», drukner litt. Dette retter seg uansett etter hvert, og La Torre overbeviser utover i showet, der han synger klart bedre enn hva forgjengeren gjør i dag.

På mange måter er dette uansett Wiltons show, der han leverer mengder med flotte soloer underveis i konserten. Deler av disse soloene får god harmonisering fra Parker Lundgren, og med det sitter tvillingsoloene som de skal.

Repertoaret handler i hovedsak om bandets fem første album, og «I Am I» topper den første delen av settet der det riffes tøft, mens tidligere Kamelot-trommis Casey Grillo byr på heftig rytmebruk. Andre eldre godbiter som sitter særdeles godt i kveld er «Operation: Mindcrime» – som blir konsertens høydepunkt – «The Mission» og «Jet City Woman».

I sistnevnte kommer også Jackson litt i fokus innledningsvis. Underveis roes det også ned med «Silent Lucidity», der La Torres vokal innledningsvis er suveren, og Wilton byr på nok en flott solo. Til «Walk In The Shadows» tilføres gode koringer fra Lundgren og Jackson.

Under «Man The Machine» ramler PA-en ut et øyeblikk, mens bandet her fremviser sine litt hardere kanter. Det er likevel langt fra like metal som når gutta reiser lengst mulig tilbake i tid for å hente frem «Queen Of The Reich». Denne relativt rett frem metal-låta står på mange måter i kontrast til hva bandet etter hvert utvikla seg til, og er på mange måter den rake motsetning til «Condition Human» fra 2015. Sistnevnte byr blant annet på en flott rolig innledning, og fine gitarer fra Wilton.

Hovedsettet avsluttes med «Take Hold Of The Flame», mens ekstranumrene innledes med den ferske «Light-Years». Vi får uansett kun fire låter fra La Torres periode med bandet, men disse fungerer godt mellom materialet som ellers er minimum 25 år gammelt. «Empire» og «Eyes Of A Stranger» er på sin side innertiere avslutningsvis, og med det har Queensrÿche vist en gang for alle at det så visst er liv etter Tate.

Jan Dahle