Orkestrerte klassikere


Rod Stewart «You’re In My Heart»
Warner

Rod Stewart har mer enn 50 år med musikkhistorie på samvittigheten, fra Jeff Beck Group til Faces, og selvfølgelig ei solokarriere bestående av alt fra rock til disco og amerikanske standardsvisker. Nå har mannen henta frem et knippe av sine gamle vokalspor, og latt Trevor Horn produsere nye backingtracks ved hjelp av Royal Philharmonic Orchestra. Resultatet er dobbel-CD-en «You’re In My Heart».

Den første disken handler i all hovedsak om syttitallet, der den ultraklassiske «Maggie May» innleder seansen. Det hele låter naturlig nok veldig strigla med orkester som backing, men mannens vokal har selvfølgelig sitt distinkte uttrykk, og det er fortsatt plass til en elektrisk gitarsolo.

Vi forblir ved «Every Picture Tells A Story»-albumet når «Reason To Believe» følger, der pianoet kommer i fokus samtidig som orkesteret ligger forsiktig i bakgrunnen, der det etter hvert rockes opp, og vi får en felesolo. Det er uansett ingen tvil om at dette låter litt tannløst, men låtmaterialet som er plukka ut er det lite å si på.

Rod tar en tur tilbake til sekstitallet i form av en småpompøs «Handbags And Gladrags», men ellers er fokus utover på albumet perioden 1975 til 1977. Det hoppes dermed bukk over «Blondes Have More Fun» og med det «Do Ya Think I’m Sexy», men sterke låter som «Sailing», «I Don’t Want To Talk About It» – to klassikere alle som husker syttitallet nok har et forhold til – Cat Stevens-coveren «The First Cut Is The Deepest», og høydepunktet «The Killing Of Georgie» er på plass.

«Tonight’s The Night (Gonna Be Alright)» opprettholder et visst rockeelement, og dytter orkesteret litt mer i bakgrunnen. Sånn sett skiller denne seg ut, der det ikke blir alt for pent og pyntelig. Den akustiske «I Was Only Joking» er fin, og med det er syttitallet i hovedsak over for denne gang. Unntaket er et tilbakeblikk til Faces og en ypperlig «Stay With Me» på utgivelsens andre disc, og her kombineres bandets opprinnelige rockeuttrykk med orkesteret.

Når Stewart ser tilbake på åtti- og nittitallet innledes dette med den fersk duett mellom Stewart og Robbie Williams, «It Takes Two». Her rockes det mer, og blåsere er et hovedelement. Dermed sitter strykerne i baksetet under dette sporet, mens blant annet gitarene er i fremste rekke.

Låtmessig er det mer ujevnt på denne andre CD-en enn på den første, men den uptempo «Young Turks» er god. Det rocker da også tidvis mer med åttitallsmaterialet enn det gjorde med utvalget fra tiåret før, og med det blir orkesteret her mer et tillegg enn en hovedrolleinnehaver slik det er på den første disken. Dette betyr uansett ikke at strykerne drukner i rytmene til «Every Beat Of My Heart».

To Tom Waits-låter dukker opp i form av «Downbound Train» og «Tom Traubert’s Blues (Waltzing Matilda)», og med det er vi inne i Stewarts nittitallsperiode. Disse versjonene er helt på det jevne, mens «Rhythm Of My Heart» er en fin trall med Slade-elementer, som kler orkestreringa.

Avslutningsvis kommer ei ny låt i form av «Stop Loving Her Today», og dette er en helt godkjent ballade. Som skiva ellers klarer denne uansett ikke helt å frembringe den nerven man skulle ønske var tilstedeværende når musikken orkestreres opp, men alt i alt er «You’re In My Heart» helt grei lytting.

Jan Dahle

Orkestrerte klassikere