Dan McCafferty «Last Testament»
e-a-r
Fem år etter at vi siste gang hørte Dan McCafferty som vokalist i Nazareth er skotten ute med «Last Testament», som er mannens tredje soloplate. Dan debutert på egenhånd i 1975 med «Dan McCafferty», som så ble fulgt opp av «Into The Ring» i 1987, så veldig aktiv på solofronten kan man ikke påstå han har vært. Dermed er det en viss spenning knytta til 73-åringens comeback.
Produsent og låtskriver Karel Mariks trekkspill er blant ingrediensene når «You And Me» innleder «Last Testament», og idet hovedpersonen kommer inn avsløres det kjapt at stemmeprakten ikke er hva den engang var. Låta fungerer likevel til en viss grad, men når det roes ned med balladen «Why» blir det litt for stillestående og svakt vokalmessig. Da sitter det noe bedre med pianoballaden «Refugee».
Den akustiske innledninga i «Looking Back» fungerer relativt bra, og dette er i det hele tatt et spor som sitter bedre enn albumets foregående. Spørsmålet er uansett hvordan du som lytter takler vokalen, som man nok kan si at består av mye personlighet og sårhet. Sånn sett kan McCafferty her kanskje sammenligne litt med Johnny Cash på sine eldre dager, men dette blir nok tidvis mer slitsomt for ørene.
Samtidig får man en følelse av at McCafferty legger sjela si fullt og helt i dette, hvilket på sin måte gir plata en viss sjarm. Det fungerer da også ofte best når det er rolig og nedpå, for når mannen tar i, slik som i «I Can’t Find The One», blir det litt skjærende. Trekkspillet fortsetter for øvrig å være en hovedingrediens på et album som med det får litt folk-preg, der «Look At The Song In My Eyes» er en neddempa sak med piano, akustisk gitar og det nevnte trekkspillet.
Sekkepipe i «Home Is Where The Heart Is» legger til en ekstra dimensjon fra folkemusikken, samtidig som dette selvfølgelig er med på å understreke hvor McCaffertys røtter ligger. Låta ellers er mer rocka, og drar tankene mot ting Slade har drevet med, samtidig som dette fungerer ganske bra for Dan. Enda mer rocker det med «My Baby» og «Bring It On Back», og dette låter helt greit.
Litt mer i det progressive hjørnet befinner vi oss når den sju minutter lange «Mafia» byr på alt fra litt sekstitalls Pink Floyd-aktige elementer innledningsvis, til stemningsfulle koringer og ei musikalsk reise av berg-og-dal-banetypen. Dette fører til en del godt underveis. Videre kan Nazareth-fansen glede seg over duett mellom McCafferty og Pete Agnew i den helt nedstrippa pianoballaden «Sunshine», og dette gjør seg godt.
I «Nobody Home» blir det for øvrig duett med Kristýna Peterková, hvilket igjen tilfører noe annerledes til plata, da kontrasten mellom de to stemmene blir stor. Som en helhet er uansett «Last Testament» en ujevn affære, som bærer en del preg av Dan McCaffertys ikke lenger like sterke stemme.
Jan Dahle