a-ha «Minor Earth | Major Sky – Deluxe Edition»
Rhino

Etter seks års pause – kun avbrutt av en kort opptreden under Nobels Fredspriskonsert i 1998 – var a-ha tilbake for fullt i 2000, og bandets første album etter gjenoppstandelsen var «Minor Earth | Major Sky». Dette comebackalbumet er nå tilgjengelig på LP, og dobbel CD, der sistnevnte byr på en del bonusmateriale.

En smakebit fra «Minor Earth | Major Sky» i form av det som skulle bli platas første singel, «Summer Moved On», hadde blitt fremført på Nobelkonserten. Dette er fengende og fint, men samtidig er det på sin måte nedstemt. Melankolien ligger der som et bakteppe, som så ofte ellers når det gjelder a-ha. Strykerne tilfører for øvrig en James Bond-følelse med sin pompøsitet, og singelen viste at a-ha var seriøst tilbake.

Skiva åpner med det smådramatiske soundet tittelsporet byr på, og det avsløres at trioen nå er mer popa i uttrykket enn den relativt rocka versjonen av a-ha som tok et stille farvel i 1994. Livetrommene er likevel tilstedeværende her innledningsvis på skiva, og de er spilt av Pål Waaktaar-Savoys Savoy-kollega Frode Unneland. Trommene videre utover på plata er i hovedsak lagt av Unneland og Per Lindvall. Nevnte låt er bra, og det er i det hele tatt mye godt utover på skiva.

Den relativt rolige «Little Black Heart» følger, og byr på en kombinasjon av det akustiske og det mer elektroniske, med bass fra Sven Lindvall. Samtidig er ikke arrangementet direkte rett frem, noe som gir liv til låta der det er god dynamikk underveis. Den akustiske gitaren er også fremtredende i nyinnspillinga av Savoys «Velvet», der D’Sounds Simone legger de stemningsfulle vokallinjene. Resultatet er godt, men den fenomenale originalen matches ikke.

Tempoet økes noe når vi når «The Sun Never Shone That Day», og dette er «Minor Earth | Major Sky» på sitt mest oppstemte, selv om midtpartiet tar det noe ned også her. Materialet er for øvrig skrevet av alle bandets medlemmer, og Waaktaar-Savoy og Magne Furuholmen har skapt flere spor i felleskap. Morten Harket har på sin side jobba med sin samarbeidspartner fra soloplatene, Håvard Rem, på balladen «To Let You Win». Resultatet er fint, om ikke helt på høyde med materialet på suverene «Wild Seed».

Den mer elektroniske siden av a-ha kommer godt frem i «Thought That It Was You», men generelt kan man si at bandet på «Minor Earth | Major Sky» ligger i sitt mellomsjikt, mellom det rocka og det elektroniske a-ha. På sitt mest elektroniske blir bandet her i «I Won’t Forget», som også blir et høydepunkt. Det er uansett når gutta befinner seg i det nevnte musikalske mellomlandskapet trioen egentlig er på sitt minst spennende, men så lenge låtmaterialet er godt fungerer også dette. Litt halvveis blir det på sin side med den nær akustiske «Barely Hanging On».

Furuholmens «I Wish I Cared» fungerer godt, der denne balladen byr på god melodiføring, og strykere som stemningsbygger. «You’ll Never Get Over Me» er på sin side fin, rolig pop, der nittitallets rytmeseksjon, Jørun Bøgeberg og Per Hillestad, gjør et innhopp. Dette uten at uttrykket fra «Memorial Beach» på noen måte returnerer. Her gjør for øvrig Lauren Savoy også en gjesteopptreden.

Alt i alt er «Minor Earth | Major Sky» et godt album, men det hadde nok tjent på å luke bort et par låter, som for eksempel den anonyme «The Company Man». Med den delvis akustiske og Savoy-aktige «Mary Ellen Makes The Moment Count» avsluttes så et flott comeback, uten at herrene Harket og Waaktaar-Savoy topper sine beste utgivelser fra pauseåra.

Den første disken på denne nyutgivelsen fylles opp med fire remikser, som alle har vært tilgjengelig på singler. Her får «Summer Moved On» en helt annen følelse med et mer elektronisk preg, mens «Minor Earth Major Sky» derimot byr på et mer organisk og akustisk sound enn albumversjonen.

Over på disk to er albumet tilnærma gjenskapt med alternative versjoner av låtene, og i hovedsak uutgitte innspillinger. Et par spor har riktignok vært ute på singler, og fire liveinnspillinger fra mars 2001 er å finne i visuelle versjoner på DVD-en «Homecoming – Live At Vallhall», og de finnes også på CD fra før i CD/DVD-pakka «Classic Performance Live».

Det er i hovedsak «Early Versions» av albumlåtene, og noen alternative mikser, hvilket gjør dette til interessant alternativ lytting. Innspillingene er også i stor grad rimelig ferdigproduserte, så vi snakker om riktig hørbare outtakes. Dermed får vi gode og annerledes versjoner av blant andre «Minor Earth Major Sky», «Velvet», «To Let You Win», «The Company Man» og «I Won’t Forget Her».

«Life’s Not Fair» er på sin side en alternativ tittel på «Wish I Cared», der det meste av teksten er den samme, men selve tittelpartiet er annerledes. Dermed får vi også et innblikk i hvordan små tekstforandringer kan skje underveis i prosessen mot ferdig album. Sånt er definitivt interessant for nerdene blant oss.

Underveis kommer det også en demo av Furuholmens «We Will Never Speak Again», som skulle finne veien til Morten Harkets «Letter From Egypt» i 2008. At låta legges inn midt mellom spor som endte opp på «Minor Earth | Major Sky» tyder altså på at denne på et eller annet tidspunkt ble vurdert til a-ha-comebacket.

Når det gjelder liveinnspillingene består disse av tre «Minor Earth | Major Sky»-låter, som vi ikke finner i alternative studioversjoner. I tillegg er det gitt plass til «Manhattan Skyline», og dette er gode innspillinger fra en konsert som virkelig var et heidundrende comeback verdig.

Det hele avsluttes så med demoen av en veldig uferdig «Summer Moved On», og med det har du på mange måter fått den musikalske historien rundt «Minor Earth | Major Sky», selv om det er mengder med remikser som ikke er inkludert. Sånn sett kunne dette vært mer omfattende, men en booklet med historikk tilfører på sin måte også noe godt til denne utgivelsen.

Jan Dahle