Litt ujevnt


a-ha «Lifelines – Deluxe Edition»
Rhino

Etter et vellykka comeback i 2000 valgte a-ha å smi mens jernet fortsatt var varmt, og allerede to år senere var «Lifelines» å finne i butikkene. Her gikk gutta over i ei litt røffere sidegate til «Minor Earth | Major Sky», med mindre fremtredende akustiske gitarer, samtidig som en nå innarbeida liverytmeseksjon sto for det meste av backinga. Nå er skiva sluppet på LP for første gang, og som dobbel deluxe-CD.

«Lifelines» smyger seg i gang med det stemningsfulle tittelsporet, som er en melodisk fulltreffer fra Magne Furuholmen. Tangentisten er da også involvert som komponist på nesten halve plata. Med det tar han seriøst opp kampen med Pål Waaktaar-Savoy, og det er faktisk en kamp Magne vinner.

I likhet med nevnte låt var også «Forever Not Yours» en av de utvalgte singlene, og sistnevnte er skrevet i fellesskap mellom Furuholmen og Morten Harket. Dette er da også ei låt som står solid 17 år etter utgivelsen, der tangentlinjene er riktig så catchy.

Først som fjerde spor på albumet dukker komponist Waaktaar-Savoy opp, og nå følger fire av hans låter. Singellåta «Did Anyone Approach You?» er riktig god der den byr på litt mer tempo enn mye av låtmaterialet ellers, men det er ikke til å komme utenom at «Lifelines» er ei litt ujevn skive, der for eksempel den Savoy-aktige «There’s A Reason For It» ikke blir mer enn helt grei. Mer popa blir det med «Afternoon High», som sitter bra.

Litt pompøsitet dukker opp i «Oranges On Appletrees», og med det entrer også det litt dramatiske lydbildet. Resultatet er nok et godt spor fra Furuholmen og Harket, før Waaktaar-Savoy byr på den delvis akustiske «A Little Bit», som blir et småfint innslag på plata.

I den gode, melodiske balladen «Turn The Lights Down» gjør Harket duett med turnevokalist Anneli Drecker. Den litt uptempo «Cannot Hide» gjør seg også godt, og blant platas mange produsenter utmerker Martin Lundquist seg med å stå bak denne og flere av de ellers sterkeste spora på «Lifelines», inkludert tittelkuttet der han deler æra med Stephen Hague.

Skiva avslutter med tre Furuholmen-komposisjoner, der mannen henter frem igjen sololåta «Dragonfly», som får en helt annen stemning med Harkets vokal. Også «White Canvas» – en naturlig tittel for kunstner Furuholmen – er god, mens den avsluttende «Solace» blir litt anonym. Dette betyr at albumet kunne vært trimma noe ned, og som en helhet er ikke dette like sterkt som forgjengeren, men høydepunktene er riktig gode.

To remikser er bonusspor, og i tillegg finner vi en tidligere uutgitt alternativ versjon av «Time & Again». Tore Johanssons miks av «Did Anyone Approach You?» er av typen som gir en helt annen atmosfære til låta enn vi finner i albumversjonen, men uten at det rotes alt for mye med den melodiske basisen. «Lifelines» blir så nærmest ei ny låt når de norske elektropionerene i Apoptygma Berzerk røsker tak i den.

Disk to byr på nærmest en ny versjon av «Lifelines»-skiva, der vi i hovedsak får demoinnspillinger av så godt som hele albumet, ispedd et par låter det ikke ble funnet plass til på plata. Dette betyr, i motsetning til bonusmaterialet på nyutgivelsen av «Minor Earth | Major Sky», at lytteren for det meste blir servert ganske uferdige versjoner av velkjente låter.

Dette er på sin side interessant for alle som liker å følge ei låts utvikling fra ide til ferdigprodusert versjon, og blant andre «You Wanted More», «Did Anyone Approach You?», «Oranges On Appletrees» og «Turn The Lights Down» kommer i form av interessante versjoner, mens vi får et alternativt refreng i «There’s A Reason For It (A Break In The Cloud)».

«One In A Million» er på sin side en tidlig versjon av «White Canvas». Det er også en demo av balladen «To Show It Is To Blow It», som kunne blitt riktig fin i ferdige versjoner, men som ikke ble funnet en plass verdig på albumet.

«The Breakers» og «Soul Survivor» er også spor som dukker opp underveis, men som ikke fikk sin plass på «Lifelines». Førstnevnte endte derimot opp på Savoys selvtitulerte album to år senere, og det er interessant å høre hvordan den var tiltenkt a-ha, og hvor ferdig låta allerede var. «Soul Survivor» er en neddempa ballade, med en overraskende twist, som også høres ut som tilnærma ferdig versjon.

Også demoen av «Differences» har funnet sin plass her, men denne var også å finne som b-side i sin tid. Ellers mangler det meste av eksklusivt singelmateriale – for det meste remikser – på denne utgivelsen, men det er likevel mer enn nok for fansen å glede seg over siden det er mye tidligere uutgitt materiale her.

Jan Dahle

Litt ujevnt