KXM «Circle Of Dolls»
Frontiers

Ray Luzier (Korn), Doug Pinnick (King’s X) og George Lynch (Lynch Mob) har henta bokstaver fra moderbandene, og med det har trioen blitt døpt KXM. Nå er gutta fremme ved sitt tredje album, etter å ha debutert i 2014. Dermed er det bare å spenne seg fast, for her blir du tidvis overkjørt.

KXM er basert rundt musikk som jammes frem av gutta, og det er et relativt hardt uttrykk som slår mot deg når «War Of Words» innleder albumet. Luzier løper av gårde på slagverket, og Lynch river heftig i vei på sologitaren. Samtidig er det låtmessig litt småkaotisk, og sånn sett kunne man nok ønske seg noe mer iørefallende.

Det blir tidvis litt luftigere når «Mind Swamp» følger, men også her blir soundet en smule massivt. Her snakker vi definitivt ikke om ei skive for de avslappende øyeblikka i livet, og det kan være helt greit. Det er likevel noe tungt fordøyelig som ligger over musikken, der lydbildet og produksjonen er litt masete. Samtidig er det ingen tvil om at gutta leverer mye god instrumentering.

Skivas tittelspor gir plass til ekstra perkusjonsbruk, samtidig som det bys på en viss dynamikk. «Lightning» og «Wide Awake» roer det litt ned, men fortsatt uten at gutta helt klarer å treffe på melodisiden. Et svevende parti underveis i førstnevnte gjør seg uansett godt, og det samme gjør det avsluttende solopartiet.

På sitt beste er KXM når bandet legger seg i et musikalsk mellomsjikt i «Time Flies», og igjen byr Lynch på godt solospill. Også i «Twice» og «The Border» gis det litt plass til det melodiske, og det fungerer greit med det litt funky i «Big As The Sun». Sånn sett løfter også plata seg litt i løpet av den over time lange spilletiden, der den rytme- og riffbasert «Vessel Of Destruction» også byr på tøffe elementer.

Problemet er likevel at KXM ikke helt klarer å levere sterke nok vokalmelodier, da fokus ligger veldig på det instrumentale. Dette er uansett ikke direkte utypisk for band som utformer musikken via jamming. Samtidig kan det komme tøffe saker ut av en slik skapelsesprosess, men KXM når ikke helt opp, selv om for eksempel «Shadow Lover» er blant flere spor som har gode partier.

Jan Dahle