Gir seg ikke


Status Quo «Backbone»
e-a-r

Tre år etter at Francis Rossi og hans menn annonserte sin avskjed som elektrisk rockeband, er et nå Rick Parfitt-løst Status Quo tilbake med nytt studioalbum. Alt er altså fortsatt ved det samme, slik det har vært mesteparten av tiden siden gutta i 1984 avslutta sin «End Of The Road»-turne.

«Backbone» er Status Quos første plate uten nå avdøde Rick Parfitt, og med det står Francis Rossi igjen som eneste originalmedlem. Det er nok likevel ingen grunn til å forvente en revolusjonerende musikalsk utvikling når det ferske albumet legges i spilleren, for Status Quo er tross alt bandet som selvironisk nok i 2007 – nesten 40 år etter sin første skive – proklamerte at de fortsatt var på leting etter den fjerde akkorden.

Det innledes da også med rimelig typisk Status Quo-gyng der den midtempo «Waiting For A Woman» åpner med et litt nakent sound. Det rockes så opp noen knepp med «Cut Me Some Slack», der Andy Bown etter hvert også trår til med litt piano mellom gitarriffa. John «Rhino» Edwards og Leon Cave ligger så der som en grunnmur som får det til å svinge på sedvanlig vis.

Det er altså, som forventa, ingen musikalsk utvikling å spore, og om det hadde vært det ville det nok blitt ramaskrik fra fansen. Nei, her handler det om å by på tradisjonell boogie, og når gutta da leverer trivelige låter som «Liberty Lane», «I Wanna Run Away With You», den melodiske «Better Take Care», «Falling Off The World», den uptempo «Get Out Of My Head», og den muntre «Running Out Of Time», er det enkelt å hygge seg med «Backbone». Mer er det ikke å si.

Jan Dahle

Gir seg ikke