Kim Wilde «Aliens Live»
e-a-r

«Aliens Live» er Kim Wildes første liveplate, og opptakene er gjort på fjorårets «Here Come The Aliens»-turne. 18 byer er valgt som innspillingssteder, men det hele er sydd sammen for å gjenspeile et relativt standard sett for turneen.

Hele ni låter fra den ypperlige «Here Come The Aliens» er å finne i den bortimot halvannen time lange konserten, mens resten av materialet er henta fra åttitallet. Mye av damas karriere ignoreres altså, men samtidig plukkes mye av det beste der det åpner med den ferske «Stereo Shot». Produksjonen er ikke for polert, bandet låter bra, og hovedpersonen synger godt. Dette fungerer altså, selv om overgangene mellom innspillingene ikke alltid er like godt kamuflert.

Det bærer rett tilbake til start når «Water On Glass» følger, mens «Never Trust A Stranger» byr på det sene åttitall. Det løfter seg for øvrig helt klart på klassikerfronten med den sterke «Cambodia», som virkelig skaper stemning i salen, men også det ferskere materialet er solid.

«Kandy Krush» er ultramelodisk, samtidig som den fremviser et litt tøffere og mer rocka uttrykk, men så er da også det showet Wilde serverer røffere i kantene enn den popen hun er mest kjent for. Det er videre godt driv i «Birthday». Dette i kontrast til de noe mer neddempa «Solstice» og «Rosetta», selv om begge bygger seg opp underveis. «Cyber.Nation.War» er på sin side tøff i uttrykket der det elektroniske og det rocka kombineres til noe dynamisk og tidvis litt småstøyende.

Også eldre låter som «Words Fell Down» og «View From The Bridge» rocker relativt godt, der gitarene får en betydelig mer fremtredende plass enn på studioversjonene fra 1982. I det hele tatt er det mer energi i disse snart 40 år gamle låtene nå, noe den uptempo «Chequered Love» understreker. Også 1986-hiten «You Keep Me Hangin’ On» har funnet veien inn Wildes nye verden.

«1969» var et høydepunkt på «Here Come The Aliens», og når låta dukker opp mot slutten av konserten gjør den seg igjen godt. Det samme gjelder «Pop Don’t Stop», før den opplagte finalen kommer i form av «Kids In America». Med det har også Kim Wilde levert ei god liveplate.

Jan Dahle