Gyllene Tider «Samma Skrot Och Korn»
Cosmos

Gyllene Tider er ikke et band som ønsker å hvile på sine laurbær, og når tiden er inne for den annonserte avskjedsturneen er det derfor helt naturlig for Halmstads store sønner å slippe ny musikk. Dermed er den samme kvintetten som i sin tid ga oss låter som «Billy», «När Vi Två Blir En» og «Sommartider» tilbake, 39 år etter albumdebuten.

Per Gessle har vist seg som en solid låtsnekker gjennom et langt musikalsk liv, og når Gyllene Tider på «Samma Skrot Och Korn» byr på 14 nye låter forventer man mer godt fra Sveriges pop-konge. Det låter da også umiskjennelig Gessle straks «Skrot Och Korn» innleder albumet, der akustiske gitarer kombineres med det litt pompøse.

I «Det Kändes Inte Som Maj» kommer Göran Fritzon inn med sine velkjente tangenter i ei uptempo låt, mens det roes ned med fremtredende piano og den riktig sommerlige «Jag Drömde Jag Mötte Fluortanten». Soundmessig blir lytteren så virkelig tatt med tilbake til tidlig åttitall i «Någon Att Hålla I Hand» og «Bjud Till!». Igjen ligger mye av særpreget i Fritzons tangentsound, som egentlig låter litt «billig», men samtidig er mye av Gyllene Tiders DNA.

«Aftonstjärna» og «Mannen Med Gitarr» er riktig trivelig lytting – trivelig er i det hele tatt en beskrivelse også for albumet som en helhet – der det melodimessige treffer særdeles godt. Litt røffere låter det på sin side når gutta rocker fra seg i «Vanliga Saker», og det understreker også at «Samma Skrot Och Korn» byr på relativt variert låtmateriale. Et artig innslag er det når Micke «Syd» Andersson tar seg av vokalen i «Låt Denna Trumslagarpojke Sjunga!», og med det tilfører litt ekstra variasjon til lydbildet.

«Henry Har En Plan På Gång» byr også på mye av det velkjente fra Gyllene Tider, og sånn sett er det ingen tvil om at skomakeren her har valgt å bli ved sin lest. Nettopp det er også riktig tankegang, for «Samma Skrot Och Korn» er nok ei plate som sikter seg inn mot fansen som har hengt med gjennom de fire siste tiåra.

Det hele avsluttes med «Final» som er en fin, liten småsvevende instrumental, som på sin måte setter et verdig punktum på ei lang platekarriere. Nå gjenstår bare sommerens konserter, så kan herrene Gessle, Persson, Herrlin, Andersson og Fritzon trekke seg stille tilbake.

Jan Dahle