Sammy Hagar & The Circle «Space Between»
BMG

The Circle har holdt det gående i omkring fem år, og kvartetten har tidligere sluppet et livealbum. Nå er tiden så inne for guttas første studioplate, men til tross for bandnavnet er det nok enkelt å sette «Space Between» inn i Sammy Hagars solodiskografi. Samtidig har Sammy gamle kjenninger med på laget.

Hagars medgitarist i The Circle er den tidligere Montrose- og Van Halen-vokalistens mangeårige samarbeidspartner Vic Johnson, så sånn sett er et vesentlig element fra The Wabos tilstedeværende. På bass finner vi Sammys tidligere Van Halen- og Chickenfoot-kollega Michael Anthony, mens Jason Bonham banker skinn. Sammen har gutta kommet opp med et variert konseptalbum, som Hagar poengterer at gjør seg best når det høres i sin helhet.

Det åpner småseigt med gitarene og Sammys stemme i fokus når «Devil Came To Philly» innleder «Space Between». Det rockes så noe opp med Bonham mer i fokus når «Full Circle Jam (Chump Change)» følger, og trommisen er også et hovedelement senere på skiva i den rytmebaserte «No Worries». Når det beveger seg enda mer over i bluesen i «Can’t Hang» sitter det bra låtmessig sett, men «Space Between» er generelt et voksealbum.

«Wide Open Space» er en delvis akustisk ballade, og «Space Between» lever nok i første del ikke alltid opp til rockeforventningene man kanskje hadde til skiva. Sånn sett må man som lytter tidvis gjøre en omstilling frem til vi er fremme ved den riffbaserte og groovy «Free Man», selv om gitarene får god plass hele veien. Det er videre muntert og uptempo i «Bottom Line», og den kjappe «Trust Fund Baby» er albumet på sitt hardeste, der det hintes i retning av Montrose. Låtene er for øvrig gjerne korte, og skivas ti spor klokker inn på 34 minutter.

«Affirmation» er et sterkt og rett frem rockespor, før det hele avsluttes litt luftigere og mer akustisk med «Hey Hey (Without Greed)». Det hele er solid fremført, og Hagars stemme er som alltid god. Dermed blir «Space Between» et godt album, samtidig som helheten er noe annerledes enn forventa.

Jan Dahle