Rocka og neddempa


Ammunition / Åge Sten Nilsen
Oslo, Vulkan Arena
22/3-2019

I underkant av ett år etter at Ammunition sist besøkte Vulkan Arena er bandet tilbake på samme scene, og selv om gutta byr på i hovedsak det samme repertoaret, er det også en litt annerledes seanse vi blir vitne til i og med at Erik Mårtensson igjen er på plass.

Kvelden innledes med et akustisk sett fra Åge Sten Nilsen, der «Where The Good Times Grow» er først ut, før den rykende ferske «Crossing The Rubicon» følger. Dette er riktig trivelig, og sistnevnte viser seg som ei god låt. Det blir uansett enda mer interessant når Erik Mårtensson for første gang skal bidra på en av Nilsens akustiske konserter.

Når svensken entrer scena blir det da også tid for hans eget stoff, og først ut er et par Eclipse-låter, der vinneren blir en strålende «The Storm». At mannen også velger å hente frem W.E.T.s «Watch The Fire» er hyggelig, og med det er det hele i ferd med å bli mer en Erik Mårtensson-konsert enn Nilsens show.

I motsetning til de mer typiske Åge Sten Nilsen-konsertene blir det heller ikke tid til historiefortelling her og nå, men derimot drar duoen seg videre med Ammunitions «Road To Babylon» – som drar litt allsang ut av publikum – og «Eye For An Eye». Dette fungerer bra, men det hadde kanskje gjort seg bedre med et par låter som ikke skulle dukke opp igjen i kveldens Ammunition-sett.

Når Ammunition drar i gang med «Do You Like It» sparker sekstetten godt fra seg, og i motsetning til ved forrige Vulkan-besøk er altså Mårtensson igjen på plass. Dermed kan Åge Sten Nilsen fokusere på å være showmann – i fjor var han også gitarist – noe han kler bedre, da man savna noe av fyrverkeriet Nilsen forrige gang.

Energien er en annen nå, og gutta kjører kjapt videre med «Time» og «Tear Your City Down». Mellomsnakket er sparsommelig, så her er det musikken som står for praten, og det gjør seg godt der det roes noe ned med «Road To Babylon» og rocker bra med «Freedom Finder». De Thin Lizzy-aktige gitarpartiene i «Eye For An Eye», der Mårtensson og Jon Pettersen bedriver tvillingspill, er også gode.

Ammunition har i det hele tatt et godt sett å by på, om enn et i hovedsak rimelig kjent repertoar for de som har sett orkesteret det siste året. Som typisk er blir «Wild Card» dermed et høydepunkt, og en overraskende «Bohemian Rhapsody» – uten midtpartiet – sitter bra. Når «Silverback» så følger med sitt tøffe og tunge groove når konserten sin topp.

Lydmessig sitter det uansett ikke helt i kveld, men «Hard To Be A Rock’n Roller» har likevel ingen problemer med å engasjere et sangvillig publikum. Også den avsluttende Melodi Grand Prix-sekvensen med «Wrecking Crew» og «In My Dreams» gjør suksess, og med det har Ammunition kommet godt ut av kvelden.

Jan Dahle

Reklamer
Rocka og neddempa