Tilbake til rig rock-alderen


Gary Holton & Casino Steel «The Ballad Of Gary Holton & Casino Steel»
Big Dipper

Om du hadde passert bleiestadiet i 1981 var det komplett umulig ikke å få med seg herrene Gary Holton og Casino Steel, og deres gigahit i form av «Ruby (Don’t Take Your Love To Town)», som tidligere var gjort av blant andre Waylon Jennings og Kenny Rogers. Med det skapte en britisk rocker og en norsk eksilpunker genren rig rock, og sammen tok duoen Norge med storm. Nå er deler av historien samla på LP-en «The Ballad Of Gary Holton & Casino Steel», mens en historisk dokumentasjon også er å finne i bokform som «Balladen Om Gary Holton Og Casino Steel».

Fire LP-er har blitt redigert ned til 12 låter, og med det er en del riktig fine høydepunkter samla på vinyl. Det hele åpner selvfølgelig med nettopp «Ruby (Don’t Take Your Love To Town)», der produsentene Matt Dangerfield, Geir Waade og Bjørn Nessjø har slått seg sammen for å skru lyd på det som i utgangspunktet ble sluppet som en solosingel fra Gary Holton. Sistnevnte produsent skulle for øvrig bli et vesentlig element i Holton/Steel-karriera, både i studioet og på scenene rundt omkring.

Det roes ned med pianoballaden «Gary’s Song» som andre spor, og dette er en fin Steel-komposisjon. Casino står også bak den ypperlige «Jimmy Brown» – som har tydelige The Boys-elementer – men i hovedsak er det guttas tolkninger av andres låter som dominerer denne samlinga. Blant disse er en suveren versjon av The Moves «Blackberry Way», og en god tolkning av The Beatles’ «No Reply».

Gary Holton & Casino Steel presenterte en god miks mellom rock og ballader, med country-elementer, og Tom Waits’ «Ruby’s Arms» er neddempa, med strykere. Her kommer da også produsent Nessjø til sin rett, og at denne mannen på åttitallet var Norges ypperste knottskruer er det liten tvil om når man hører på produksjonen til band som TNT, Dance With A Stranger og Stage Dolls. Et par fremtidige scenedukker i form av Torstein Flakne og Steinar Krokstad var for øvrig også deler av Holton og Steels backingband, The Tequila Band, og er blant musikerne som også bidro på studioinnspillingene.

Med fremtredende rytmebruk er «Ghostriders» blant de mange minneverdige innspillingene fra perioden 1981 til 1984, men denne samlinga har lagt sin hovedvekt på duoens to første album, «Gary Holton & Casino Steel» og «Part II». Dermed dukker «Goodnight Irene» opp med sitt gode rockedriv, samtidig som det er tydelige country-spor i innspillinga. Med det er vi også inne i essensen av rig rock, og mer i samme retning finner vi i den muntre «Thinking Of You».

«She’s Got Balls» er en Casino-komposisjon som fungerer bra, og nå er vi også inne i siste del av albumet, som byr på låter fra «III Edition» og «No. 4». Dermed dukker en fin «Baby, I Love You» opp, før Holton tar et tilbakeblikk til Heavy Metal Kids – bandet mannen slo seg frem med på de britiske øyer på syttitallet – når han igjen plukker frem deres «We Gotta Go». Med det avslutter «The Ballad Of Gary Holton & Casino Steel» slik Holton/Steels platekarriere i sin tid ebba ut.

Konklusjonen er at «The Ballad Of Gary Holton & Casino Steel» er et fint overblikk over ei relativt kort, men samtidig hektisk og suksessfull, karriere.

Jan Dahle

Reklamer
Tilbake til rig rock-alderen