Tom Hermann Kristensen «Balladen Om Gary Holton Og Casino Steel»
Big Dipper

Gary Holton og Casino Steel regjerte på hitlistene første halvdel av åttitallet, og med slagere som «Ruby (Don’t Take Your Love To Town)» og «Blackberry Way» skulle guttas musikalske bidrag til norsk rockehistorie være velkjent for de fleste. Samtidig som noen av duoens beste låter nå er sluppet som «The Ballad Of Gary Holton & Casino Steel», er det også mulig å slå kloa i Tom Hermann Kristensens biografi om duoen, «Balladen Om Gary Holton Og Casino Steel».

For rockeinteresserte der ute er Kristensen kanskje kjent som den første vokalisten i Backstreet Girls, men mannen har også gjort seg bemerka som rockehistoriker. Dette har altså resultert i fortellingen om en brite og en nordmann som gjorde furore på norske hitlister med sin rig rock fra 1981 til 1984.

Kristensen har førstehåndserfaring med historien da han selv hang mye i miljøet rundt Holton og Steel i den aktuelle perioden, noe som gir boka god troverdighet. Samtidig har forfatteren skrevet en lettlest, engasjerende og underholdende biografi, som ikke gir deg lyst til å legge fra deg boka før den er ferdiglest. Visuelt krydres boka så med en god del bilder.

Historien begynner med at Casino og et par venner reiser til London, og på mange måter er «Balladen Om Gary Holton Og Casino Steel» en biografi om Steel, for det er hans musikalske reise vi i hovedsak følger. Fortellingen formidles ved at de involverte selv byr på historiene, og dermed bidrar for eksempel Andrew Matheson og E.S. Brady med anekdoter rundt Hollywood Brats, mens det gjennom hele boka selvfølgelig er god plass til Casinos egne uttalelser.

Samtidig er dette også en historie om musikklivet i London på syttitallet, der Steels omgang med datidens rockeelite blir en del av livet. Dette betyr en del name dropping. Samtidig er historien om møtet mellom to motpoler som Hollywood Brats og Cliff Richard artig, og det er interessant å lese om en Freddie Mercury som forlanger at Casinos The Queen må bytte navn.

Historien rundt punkens fødsel, og et miljø som inkluderer medlemmer fra The Clash, Sex Pistols og Generation X er underholdende. Det blir også noen ord fra Generation X-bassist Tony James, historier om et mafiastyrt plateselskap, og selvfølgelig The Boys. Alt dette altså før vi kommer inn på historien om Holton/Steel.

Når boka er fremme ved hovedmenyen er det mye Holton og Steels første album, og dets noe trange fødsel, det fokuseres på. Musikere som Geir Waade og J.P. West, og bakmenn som Barry Matheson og Dave Green, kommer med sine historier, men samtidig savner man uttalelser fra produsent Bjørn Nessjø. Honest John Plain har på sin side mye å by på rundt duoens første turne, mens Torstein Flakne har ting å tilføye til senere deler av historien.

Siste del av «Balladen Om Gary Holton Og Casino Steel» tar så for seg Gary Holtons liv, og med det litt av historien rundt Heavy Metal Kids, i hovedsak fortalt av trommis Keith Boyce. Mannens meritter som skuespiller blir det også plass til, og dette inkluderte blant annet «Quadrophenia», og suksess med TV-serien «Auf Wiedersehen, Pet» i Garys siste del av livet.

Det er selvfølgelig heller ikke mulig å komme utenom Holtons dop- og alkoholmisbruk, og blant de som bidrar med historiene her er livsledsager Susan Harrison. Alt i alt blir «Balladen Om Gary Holton Og Casino Steel» med dette en riktig god biografi, om ikke ekstremt dyptpløyende, noe som igjen gjør den til ei bok som uproblematisk kan leses av andre enn nerdene der ute. Nerdene får på sin side litt å dykke i gjennom en omfattende diskografi.

Jan Dahle