Stemmen hemmer opplevelsen


Meat Loaf «Guilty Pleasure Tour»
The Store For Music

Tilbake i 2011 ble en tidlig, og alternativ, versjon av «Hell In A Handbasket» rusha ut i Australia og omegnen da Meat Loaf la ut på sin «Guilty Pleasure Tour» på undersiden av kloden. Det hele ble foreviga og utgitt på DVD og CD, og sluppet på det samme markedet året etter. Først nå har dette konsertmaterialet funnet veien til våre breddegrader, og her blir det presentert som CD med bonus-DVD. Vi konsentrerer oss selvfølgelig om den to timer lange DVD-en, for hvem bryr seg vel om en 72 minutters CD når man kan få full visuell pakke?

Meat Loaf tar oss med tilbake til midten av syttitallet når «The Rocky Horror Show»-medleyen «Hot Patootie/Time Warp» åpner showet, og med det er også problemet avslørt umiddelbart. Meat Loafs stemme har vært en evig berg-og-dal-banereise gjennom hele mannens karriere, men de siste 15 åra har det i hovedsak bare gått nedover. Denne nedturen er godt merkbar på «Guilty Pleasure Tour».

Det skal likevel sies at det gjøres mye for å kamuflere at både stemmen og diksjonen hangler, der mye vokalhjelp kommer fra både bandet og koristene. I en del tilfeller minimeres også Meats vokalbidrag ved å kutte vers, slik som i for eksempel «You Took The Words Right Out Of My Mouth (Hot Summer Night)» og «I’d Do Anything For Love (But I Won’t Do That)». Samtidig utvides instrumentalpartiene, blant annet som i «Two Out Of Three Ain’t Bad», der Ginny Luke får plass til fiolinsolo. og Justin Avery byr på pianosolo. På samme måte utvides David Luthers saksofonsolo i «Rock And Roll Dreams Come Through».

Det hele er smart gjennomført for å minimere problemet, og med et særdeles solid band fungerer dette på sitt vis. Samtidig legger hovedpersonen sjela i opptredenen, så det er sånn sett ingenting å si på innsatsen i disse ofte omarrangerte versjonene av klassikerne. Vi får dermed «Bat Out Of Hell» med harmonisering mellom gitar og fele i introen, og en avsluttende «All Revved Up With No Place To Go» som fokuserer på refrenget.

Selv om «Hell In A Handbasket» altså er aktuell på denne tiden er det kun «Stand In The Storm» som plukkes fra skiva, og dette er blant flere låter der Patti Russo overkjører Meat når det kommer til stemmebruk. Dama er som alltid solid, og i både «I’d Do Anything For Love (But I Won’t Do That)» og «Paradise By The Dashboard Light» får hun naturlig nok fremtredende roller. Sistnevnte har Loaf og Russo gjort noen hysteriske versjoner av opp gjennom åra, og selv om denne utgava ikke er den beste, har den helt klart sine humoristiske innslag i «kranglesekvensen».

Om det er lite fokus på «Hell In A Handbasket», blir det bedre plass til forgjengeren, «Hang Cool Teddy Bear», der albumet har sin egen lille sekvens i konserten. Her faller «Living On The Outside» igjennom, men «Los Angeloser» fungerer derimot relativt bra. Fungerer gjør også både bilde- og lydproduksjon, så det er ingenting å utsette på det feltet. Det er altså derimot Meat Loaf selv som trekker ned opplevelsen, men «Guilty Pleasure Tour» har likevel en viss underholdningsverdi.

Som bonus er det en 38 minutter lang dokumentar, der mange i staben rundt Meat Loaf forteller om det å være på turne med ham. Meat selv snakker også mye om «Hell In A Handbasket», og dette er helt greit stoff.

Jan Dahle

Stemmen hemmer opplevelsen