Marillion «Happiness Is Cologne»
e-a-r

I forbindelse med slippet av tvillingalbumene «Happiness Is The Road» la Marillion ut på veien, hvilket blant annet førte kvintetten til Oslo i januar 2009. I november året før svingte gutta innom Köln, og det er opptaket derfra som befinner seg på «Happiness Is Cologne». Dermed får vi her et sett som er noe tilnærma det bandet serverte på nevnte oslokonsert.

Marillion er et band som aldri har vært redd for å spille nytt materiale, og orkesteret åpner her likegodt med fire rykende ferske låter. Den korte pianoballaden «Dreamy Street» er nærmest som en intro å regne, før det virkelig blir flott med «This Train Is My Life». Her er da også alt ved det vante når vi snakker om Marillion, hvilket blant annet betyr glimrende vokal fra Steve Hogarth.

Litt røffere i kantene blir det når «Woke Up» plukkes frem, og gutta bryter opp fra «Happiness Is The Road»-materialet med «The Other Half» – med fornøyelig gitartraktering fra Steve Rothery – og en fin «Fantastic Place», men bandet holder seg altså godt forankra på 2000-tallet i første del av konserten. Det er først når britene er ferdige med en god «The Man From The Planet Marzipan» det blir et tilbakeblikk til nittitallet.

Nå er det en liten håndfull låter fra «Afraid Of Sunlight» og «Brave» som står på programmet, og her blir tittelsporet fra førstnevnte en suveren vinner. Uansett om det er ferskt stoff som «Asylum Satellite #1» og en ypperlig «Whatever Is Wrong With You», eller litt eldre materiale av typen «The Invisible Man», leverer bandet gode fremførelser, så det er svært lite å utsette på denne i overkant av to timer lange konserten.

«Neverland» er alltid et sikkert livekort, og den fungerer særdeles bra også her, mens «Three Minute Boy» er et flott stykke musikk, som vekker publikum. Når konserten så avslutter med «Happiness Is The Road» har Marillion levert varene for alle som setter pris på Hogarths periode i bandet.

Jan Dahle