Akustisk og småslitent


The Quireboys
Oslo, Olsen på Bryn
3/11-2018

Det går ikke lang tid mellom hver gang The Quireboys finner veien til Oslo, men denne gangen er det kun kvartetten som utgjør bandets kjerne som inntar Olsen. Der skal gutta for anledningen spille akustisk, hvilket de tidligere har vist at kan fungere veldig bra.

Kvelden åpner med «There She Goes Again» og «Misled», der gitarist Guy Griffin ryker en streng allerede i første låt, mens Keith Weir får sette sitt preg på sistnevnte med en pianosolo. På høyre side sitter Paul Guerin og holder det gående på gitaren mens Griffin bytter streng når «Roses & Rings» følger.

Låtmessig har The Quireboys åpna særdeles klassisk, og det fungerer greit nok. Problemet er at Spike ikke er helt i vokalmessig storslag, der han fremstår som litt hes. Ja, det er definitivt en viss ironi i det, men det mangler litt kraft i stemmen hans i kveld, og det hemmer en del av låtene.

Gutta klarer likevel å gjøre dette trivelig, og med «Mona Lisa Smiled» og «Beautiful Curse» byr bandet på to av sine sterkeste låter. Disse kler absolutt det akustiske uttrykket. Samtidig gir denne settinga kvartetten en mulighet for å plukke frem materiale som normalt ikke spilles i de mer sedvanlige rockekonsertene, og dermed bys det blant annet på «Hello», en helt nede «Have A Drink On Me», og «Late Nite Saturday Call». Dette er hyggelig, og spesielt er sistnevnte et godt gjenhør.

Der konserten åpna med et tilbakeblikk til debutalbumet, «A Bit Of What You Fancy», returnerer fokuset til denne klassikeren i siste del av konserten, der «Sweet Mary Ann» virkelig drar allsangen ut av den fullsatte salen. Stemninga er da også i det hele tatt upåklagelig, og selv et nedstrippa The Quireboys klarer å skape fest.

Spike finner frem munnspillet til «7 O’Clock», og gutta avbryter debutalbumfokuset med «I Love This Dirty Town». Deretter settes punktum med «I Don’t Love You Anymore» og «Sex Party», og med det opprettholdes den nevnte godstemninga. Det er likevel ikke til å komme utenom at frontmannen til tider har fremstått som sliten, men det positive er definitivt at dette til tross har det vært moro med The Quireboys.

Jan Dahle

Reklamer
Akustisk og småslitent