Trine Rein
Oslo, Olsen på Bryn
12/10-2018

For andre gang i år skulle Trine Rein fylle Olsen på Bryn, og siden dama fortsatt er ute på turneen for det ypperlige sistealbumet, «The Well», kom hun med samme repertoar som forrige gang. Dermed visste man også i all hovedsak hva man ville få.

Trine Rein er en artist som trekker et voksent publikum, som gjerne vil ha en helaften med middag og show. Dermed går det nok hett for seg på Olsens kjøkken i kveld, men middagsfreden brytes uansett i det trommis Per Ole Iversen slår i gang «The Well». Dermed er også den stemningsfulle låta atter en gang en fin konsertåpning, der gutta i bandet blant annet leverer gode koringer.

Kvartetten som backer Rein er i det hele tatt solid, og hovedpersonen gjør jobben sin når seansen fortsetter med den melodiske «How About Us», før turen går tilbake til start og «Just Missed The Train». Utover kvelden forteller Trine mange av historiene vi nå etter hvert har blitt godt kjent med, men for nye lyttere har disse helt klart fortsatt sin underholdningsverdi.

Med «I Found Love» når konserten en foreløpig topp, og når det så tas litt ned med en flott «Hello, It’s Me» har band og Rein virkelig funnet formen. Trine synger suverent, og her og nå leverer hele laget på sitt ypperste. Med Bonnie Raitts «Love Sneakin’ Up On You» groover det seriøst takket være Jan Holbergs småfunka bassing, og gitarist Jostein Svarstad benytter anledningen til å slå seg litt ekstra løs. Bedre enn dette blir det ikke, og det skal også vise seg litt vanskelig å opprettholde standarden.

En trivelig «I Am Leaving You» følger, men her blir det litt rusk i maskineriet fra både den ene og den andre kanten. «Torn» sitter heller ikke helt, der Trine ikke er på sitt absolutt beste vokalmessig. I «Dream It» synger hun uansett godt, men uten Tony Careys vokalbidrag blir det som opprinnelig er en sterk duett, noe litt mer ordinært.

Mer utfordrende for publikum er det nok med «The Line», men denne sitter bra. I forkant av låta forteller Trine for øvrig om sommerens San Francisco-ferie, og at hun med det endelig fikk Lars Monsen inn på et hotell. Dette er et nytt og friskt pust i konserten, og hun forteller videre om hvordan maken plukka ut deler av det som er kveldens sceneantrekk da de besøkte Haight-Ashbury. Trine er en underholdende historieforteller.

Svarstad benytter igjen anledningen til å by på litt heftig sologitar i «The World Goes ‘Round», som følges av hovedsettavslutter «Stay With Me». Igjen har vi hørt Rein gjøre låta bedre, men det fungerer, der hun i sedvanlig stil går ned i knestående for å nå den siste høye tonen.

«Celebrate» – med den klassiske Marius Müller-historien som innledning – gir bandet muligheten til å rocke mer enn ellers i konserten. Soloene vi får servert underveis er selvfølgelig fortsatt helt overflødige, men ellers er dette en god finale for kvelden. Her våkner også publikum til liv med allsangen. Konklusjonen blir at Trine Rein har levert nok en god konsert, om ikke helt der oppe med forrige Olsen-besøk.

Jan Dahle