Nazareth «Tattooed On My Brain»
Frontiers

I 2014 sa Dan McCafferty takk for seg i Nazareth, og nå er bandets første skive uten originalvokalisten ute. Fansen er uansett godt kjent med nåværende frontmann, Carl Sentance, etter kvartettens aktive turnering også i senere år. Spenninga ligger derfor ikke i selve stemmen, men derimot om materialet holder. Bandets skiver på 2000-tallet har tross alt vært av det ujevne slaget.

Gitarist Jimmy Murrison og vokalist Carl Sentance slår lytteren rett i trynet når «Never Dance With The Devil» åpner skiva, og produsent Yann Rouiller har vært med å skru et ganske rått sound, slik han også har gjort tidligere for bandet. Soundet er også relativt massivt, noe som understrekes igjen når platas tittelspor følger. Man savner sånn sett litt dynamikk i lydbildet.

Når det gjelder låtmaterialet er det helt på det jevne, og da uten at man som lytter virkelig lar seg rive med. Murrison leverer godt, og på solosiden slår han til i blant andre «State Of Emergency», der også trommis Lee Agnew har en nokså fremtredende rolle. Sentance gjør også en god jobb, selv om han nok mangler særpreget til McCafferty.

Det fungerer greit når gutta roer det ned litt i «Rubik’s Romance» og «Change», og den midtempo «Pole To Pole» sitter også bedre enn platas kjappeste spor. Det svinger til tider brukbart av «The Secret Is Out», men samtidig er det litt vanskelig å bli skikkelig godvenn med produksjonen.

Murrison slipper til med det klassiske Nazareth-elementet slidegitar i «Push», men låta faller noe igjennom. Da sitter «Crazy Molly» klart bedre, der den med sitt litt gyngende uttrykk blir et høydepunkt på plata. Også de seigere delene av «Silent Symphony» gjør seg ganske bra, og sånn sett kommer noen av platas beste øyeblikk ganske sent.

Jan Dahle