Tom Morello «The Atlas Underground»
BMG

Tom Morello er først og fremst kjent som gitargeniet i Rage Against The Machine og Audioslave, og i tillegg løfta han Bruce Springsteens «The Ghost Of Tom Joad» til uante høyder, men nå er mannen ute med soloplata «The Atlas Underground». Her har Tom invitert en mengde venner med i studioet, og resultatet er ei allsidig plate.

Det eksperimentelle spretter til overflaten allerede i åpningssporet, «Battle Sirens», så Tom Morello har ingen planer å la lytteren tro at dette skal bli ei enkel musikalsk reise. Samtidig som det lånes elementer fra hiphop er det også noe typisk Morello, så det hele blir en heftig miks. Når det følger på med «Rabbit’s Revenge», der Tom får hjelp av Bassnectar, Big Boi & Killer Mike, dukker også rappinga opp.

Man savner en mer fremtredende gitarbruk i den seige «Every Step That I Take», men låta har et kult groove. Helt grusomt blir det derimot i «We Don’t Need You», der vokaleffektene er av autotunetypen som gjør at man løper hylende mot nærmeste vomitorium. Dette er også virkelig langt unna rockegitarist Tom Morello, selv om han etter hvert dukker opp med noen typiske gitarelementer.

Noe mer melodibasert blir det i «Find Another Way» med Marcus Mumford som gjest, og her byr også Morello på litt mer av seg selv som gitarist igjen. Ganske fengende er også » Where It’s At Ain’t What It Is», men «The Atlas Underground» er uansett ikke nødvendigvis plata for de som ønsker å høre gitaristen Tom Morello. Han viser seg likevel noe frem i den mer aggressive «How Long», og han riffer i vei i «Lucky One» med K.Flay på vokal.

Instrumentalen «One Nation» er interessant, og den relativt tunge «Vigilante Nocturno» er en tøff sak, og skivas høydepunkt. Typisk Morello-galskap på gitaren dukker opp i den smått kaotiske «Roadrunner», der Leikeli47 befinner seg bak mikrofonen. Hele plata kan for øvrig omtales som en form for kaos, og resultatet er noe tøft, noe greit, og noe man klarer seg veldig godt uten. «The Atlas Underground» er utvilsomt ei plate for de som måtte like en utfordring.

Jan Dahle