Ian Gillan & The Javelins «Ian Gillan & The Javelins»
e-a-r

Alle artister har begynt et sted, og før «Idol» og den slags uhumskheter, var begynnelsen øving med kompiser, konserter på ungdomsklubber og lokale puber, før man forhåpentligvis tok steget ut i den store verden. I sine tidlige år har også så godt som alle av dagens aldrende storheter vært innom coverlåter, og det var også situasjonen for Deep Purple-vokalist Ian Gillan og hans The Javelins. Nå har gutta fra tidlig sekstitall vært innom studioet for å spille inn datidens konsertrepertoar.

Dette betyr låter skrevet av storheter som Chuck Berry, Jerry Lee Lewis, Sam Cooke og Ray Charles, og det låter helt greit. Det åpner passe trivelig med The Contours’ «Do You Love Me», og bandet utvides med blåsere til Roy Orbisons «Dream Baby (How Long Must I Dream)». Dermed utvides nok også soundet bandet hadde på pubscenene i 1963.

The Javelins spilte mye det samme repertoaret som for eksempel The Beatles og The Rolling Stones, og dermed vil selv mange som ikke har noe forhold til originalinnspillingene kjenne godt til låter som «Memphis, Tennessee», rockeren «Rock And Roll Music», «Mona (I Need You Baby)», og den popa «Chains». Mange vil også kjenne igjen «Heartbeat» fra NRKs lørdagskvelder.

Bandets uttrykk er snilt sekstitall, men med «High School Confidential» økes tempoet til et godt rock’n roll-driv, der pianoet også får en vesentlig plass i denne Jerry Lee Lewis-låta. Pianoet er det for øvrig Don Airey som står for, og dermed er The Javelins utvida fra å være en kvintett til tidvis å være en sekstett på plata.

Det er egentlig ingenting å si på kvaliteten på innspillingene til The Javelins, der det låter pent nok, mens samtidig blir ikke dette veldig spennende. Vi snakker om ei plate som er trivelig, men som du nok likevel blir fort ferdig med.

Jan Dahle