En festival på flyttefot

Ghost på Tons Of Rock i 2014.

Etter fem år på Fredriksten festning i Halden tar Tons Of Rock med seg pikkpakket og flytter til Oslo, og Ekebergsletta. Dette betyr naturlig nok en annerledes festival, og de negative reaksjonene rundt omkring på nettet er mange, men det er definitivt positive aspekter ved dette.

Det er ingen tvil om Fredriksten festning skapte den perfekte ramma rundt Tons Of Rock. Ser vi på metal-historien har tross alt riddere, episke slag, og slott og festninger vært vesentlige elementer både visuelt, og ikke minst innen musikkens lyrikk. Et band som Sabaton var dermed på mange måter mer hjemme på Fredriksten enn i Falun.

Arrangørene klarte også å skape god atmosfære på festningen, så det er ingen tvil om at denne lokasjonen fungerte svært bra, frem til et visst punkt. Det er også nettopp denne atmosfæren mange nå frykter at skal bli borte – hvilket den nok også blir – og at Tons Of Rock bare skal bli nok en festival i mengden. De som er mest negative, og nå sier de er ferdige med Tons Of Rock, bør uansett stille seg spørsmålet om hva de ville gjort om Tons Of Rock hadde vært på Ekebergsletta fra dag én. Hadde de da vært like negative til festival i Oslo som de er nå?

Sabaton fyrer løs i 2014.

Tons Of Rock har fylt festningen til randen ved to anledninger, da Black Sabbath inntok Halden i 2016, og da Ozzy Osbourne gjesta byen i sommer. Med disse artistene løfta festivalen seg opp et nivå, men da oppstår også forventningene om at nivået minst skal opprettholdes.

I 2017 klarte ikke festivalen å dra inn en headliner av samme kaliber, og det vil alltid være et spørsmål om tilgang på band som passer inn i et såpass begrensa format som Tons Of Rock på Fredriksten festning var. Vi kan se for oss at band som Judas Priest eller Kiss størrelsesmessig skulle være ypperlige der Tons Of Rock har stått frem til nå – forutsatt at det er økonomisk forsvarlig å booke bandene – men Metallica og Iron Maiden ville for eksempel utvilsomt være utenfor rekkevidde.

Det er nok også nettopp mot disse størrelsene Tons Of Rock nå sikter. Med Trondheim Rocks, som la seg rett på Iron Maiden-nivået allerede det første året, må Tons Of Rock også tenke på konkurransen, og med det løfte seg opp til minst samme nivå. Dermed blir det helt nødvendig å flytte fra Halden, som på mange måter har sin begrensning.

Logistikkmessig er Halden rett og slett ikke skapt for en festival på dette nivået, hvilket ble godt illustrert av hvor kjapt alle tilgjengelig hotellrom ble bortbestilt. Dette kombinert med festningens begrensa kapasitet, gjør altså et flytte helt nødvendig om festivalen vil vokse.

Twisted Sister i Halden i 2015.

Som festivaler flest har nok også Tons Of Rock ambisjoner om å bli en festival av betydelig størrelse, hvilket er helt forståelig. Dette handler tross alt om business, selv om mange metal-fans helst vil leve i den illusjonen at musikk kun skal handle om idealisme.

Det skal bli spennende å se hvordan det hele vil utvikle seg på Ekebergsletta, for det blir som nevnt en helt annerledes festivalatmosfære på ei svær gresslette enn den som skaptes mellom murene i Halden. Samtidig skal det bli interessant å se hvordan arrangørene vil fylle opp programmet.

Undertegnede føler på seg at flyttinga nå kommer som en følge av at Metallica er i boks (men jeg kan ta feil), og da er det vel i så fall liten tvil om at én av festivaldagene blir utsolgt. Spørsmålet er da hva festivalen har å by på de to andre dagene, for ei slette som har kapasitet til 30.000 mennesker vil fort kunne bli pinlig glissen om det ikke er headlinere til å trekke store mengder med publikum også de resterende dagene.

Selvfølgelig kan det gambles med at det finnes få dagspass, og at det dermed satses på å selge festivalpass. Denne løsningen vil uansett være usikker, for de store mengdene av Metallica-fans er ikke nødvendigvis særlig interessert i metal generelt. Den samme situasjonen vil også være gjeldene for flere andre potensielle trekkplastre innenfor Tons Of Rocks format. Dermed må festivalen finne en god middelvei, som kan trekke godt med folk over tre dager. Da holder det ikke med artister/band av størrelse som Alice Cooper, Twisted Sister eller Alice In Chains som headlinere.

Alice In Chains på festningen i 2018

Vi har tross alt sett at om Black Sabbath og Ozzy Osbourne fyller Fredriksten, så har det vært betydelig mindre publikum de påfølgende dagene. Utfordringa med sånn sett å skape en vellykka festival, med publikumssuksess, blir definitivt ikke mindre når ambisjonsnivået øker så mye som det tyder på at det gjør nå.

Det å ta et stort skritt opp er alltid en risiko, og vi så hvordan det gikk da Norway Rock Festival forsøkte å vokse for kjapt. Til tross for kanskje tidenes festivalplakat i Norge i 2010, kom det for lite folk. Det er uansett klart at Tons Of Rock har hatt en bedre beliggenhet, og nå får en enda bedre beliggenhet, og sånn sett er det grunn til å håpe og tro at det skal fungere for Tons Of Rock å ta steget opp mot å bli Norges svar på Sweden Rock Festival.

Jan Dahle

Reklamer
En festival på flyttefot