Drøbak Havneblues har blitt til Drøbak Havnefestival, og på den måten markeres det at ikke alt lenger handler om de blå tonene. Beliggenhet og atmosfære er uansett slik vi kjenner det fra tidligere, og konseptet med teltscene skal vise seg å være like godt enten man søker skygge eller ly fra styrtregnet.

Det hele begynte torsdag med Staut og Trang Fødsel, men undertegnede fant veien til Drøbak først på fredag, og til det som kan beskrives som festivalens rockedag. Her er Gentle Groove første band på scena, og gutta leverer sin Led Zeppelin-hyllest på fortreffelig vis. Spesielt stemmen til Jan Erik Salvesen overbeviser nok mange blant publikum, mens klassikere som «Rock And Roll», «Immigrant Song» og «Stairway To Heaven» står på programmet.

Jentene i Cocktail Slippers byr så på sin poprock, inspirert av så vel syttitallets melodiske rock som sekstitallets pop, ispedd garage-elementer. Imagemessig har kvintetten gått i retning av syttitallets glam, så det er mye visuell glitter og stas å spore. Bandet leverer en riktig så trivelig konsert med fengende låter som «You Do Run», «St. Valentine’s Day Massacre» og «Excuse Me».

De lokale heltene i Steep byr på en kombinasjon av originaler og coverlåter, med et tidvis nittitallsprega uttrykk. Dette fungerer greit, der coverne spenner fra Don Henleys «Boys Of Summer» til Kings Of Leons «Sex On Fire». Videre rocker Backstreet Girls fredagskvelden på typisk vis. Se full anmeldelsen av bakgårdsjentenes konsert.

Når det kommer til å skape feststemning har Norge neppe et bedre band å by på enn Loveshack, der gutta i hovedsak plukker fra åttitallets mangfoldige hitkatalog. Dermed har bandet en utømmelig kilde av godlåter fra blant andre Michael Sembello, Van Halen, Journey, Prince, Roxette, og selvfølgelig Kenny Loggins, å plukke blant når de setter sammen et sett som gleder alle over 45, og selvfølgelig også de yngre med god musikksmak. Loveshack leverer så det hele med musikalsk dyktighet og høy underholdningsfaktor. PARTY!

På lørdag er det i hovedsak bluesen som gjelder, uten at dette nødvendigvis treffer denne skribenten inne i de dypeste hjerterøttene. Det er uansett spennende med Guitarmageddon, der blant andre Kid Andersen, Daniel Eriksen og Vidar Busk møtes for blues-jam. Seks gitarister gir god variasjon, og det hele fungerer godt der man i konsertens løp får mange forskjellige gitarkonstellasjoner, mens materiale fra storheter som Howlin’ Wolf, Freddie King, og Albert, både King og Collins, trekkes ut av strengene.

Greasy Gravy byr på sin side på det veldige tradisjonelle innen soul, selvfølgelig med blåsere. Deretter gjør Eric Gales sin aller første norgeskonsert, og i relativt typisk blues-ånd byr mannen på både eget og lånt. Rockerne blant oss setter pris på «(Don’t Fear) The Reaper», men samtidig blir det litt langdrygt, med litt vel mye skravling fra Gales.

Årets festival avsluttes med TinDrum, men her er det mye som blir feil. For det første er det litt snodig med et band av denne typen etter all bluesen, men enda verre er det at arrangementet nå er så forsinka at TinDrum må kutte flere låter fra setlista. Når vokalist Lilian Bokestig så har en dårlig dag på jobben, blir dette et antiklimaks, selv om Dag Ingebrigtsen – som tross alt synger mesteparten av kveldens konsert – som typisk er leverer varene.

Alt i alt har årets Havnefestival uansett vært en hyggelig opplevelse, og publikum så ut til å kose seg med både rock og blues. Her følger en bildeserie for å oppsummere det hele…

Jan Dahle