Ozzy Osbourne
Halden, Tons Of Rock
20/6-2018

Ozzy Osbourne er visstnok ute på sin siste turné, og det er en overraskende frisk mann som reiser rundt med et veldig forutsigbart show. «Bark At The Moon» åpner seansen, og det blir fort klart at dette handler om to personer, Ozzy selv og returnert gitarist Zakk Wylde, som står der bredbeint og ikledd skjørt.

Sistnevnte setter sitt tydelige preg på musikken, til noens glede, og til andres forargelse. Denne skribenten mener mannen tilfører litt nødvendig energi etter noen år med Gus G., som ikke klarte å tilføre noe til bandet. Tangentist Adam Wakeman utmerker seg med en mektig intro til «Mr. Crowley», mens bassist Blasko på mange måter blir borte på scena, til tross for at mannen shower på. Sånn er det når du blir satt i skyggen av Osbourne og Wylde.

Hovedpersonen leverer helt greit, og egentlig så bra som vi kan håpe på i dag. Samtidig kommer godlåter som «I Don’t Know», «Fairies Wear Boots» og «Suicide Solution» på rekke og rad, og dermed understreker Ozzy hvilken solid katalog han har. Samtidig blir «I Don’t Want To Change The World» som vanlig litt overflødig, men det er derimot hyggelig med et returnerende tittelspor fra «No More Tears».

«Shot In The Dark» er også en konsertgodbit, men det kan derimot bli litt mye Zakk når han finner veien ned foran barrikadene for en lang solosekvens. Heldigvis backes han av bandet, og drar etter hvert noen riff fra blant andre «Crazy Babies» og «Perry Mason». Dette gjør det litt underholdende, hvilket er mer enn man kan si om trommis Tommy Clufetos’ solo, som bare er en lidelse, som folk like fullt jubler for.

«Crazy Train» og den avsluttende «Paranoid» er sikkerstikk, og det samme er selvfølgelig «Mama, I’m Coming Home». Dermed forlater Ozzy Osbourne Norge en siste (?) gang på relativt godt vis, selv om kveldens konsert ikke har vært helt oppe på nivået fra Sweden Rock Festival.

Jan Dahle